Barndomsminner fra Evenskjer
Vi som vokste opp på Evenskjer de første 15-20 årene etter krigen, må vel sies å ha vært priviligerte. De fleste mennesker som ser tilbake på sin barndom, mener nok at deres hjemsted var det beste sted å vokse opp på. Men likevel – Evenskjer var spesielt. Vi hadde det meste.
Frem til tidlig på 1960-tallet hadde vi ikke mindre enn 4 kolonialbutikker. Det var for det første Skånland Samvirkelag – Kopen – som de gamle sa. Først holdt Samvirkelaget til i gården til Johan Mathiassen (der det senere var postkontor i mange år). I 1957 flyttet det til nybutikken hvor PRIX fortsatt holder til. Videre hadde vi Hjørdis Schjelderup sin butikk. Den er i dag utbygd i stor stil og heter ICA. På ”Hjørnet” hadde vi to butikker. Sverre Grimstad og Hansen. Sverre Grimstads butikk lå der hvor bl.a. Sparebanken Nord-Norge holder til i dag, mens Hansen lå rett over veien, i det huset som "Hårny" holder til. Hansen hadde i tillegg til vanlig kolonial også fisk og kjøtt. Han stekte fiskekaker og laget pølser osv. sjøl. Denne butikken ble startet av fru Vassvik som vi sa. Hun hadde også et fornavn, Borghild. På Hjørnet lå også kiosken til Johanna Rasmussen som Olav Halvorsen senere kjøpte og bygde ut.
Hjørnet var et slags knutepunkt på mange måter. Her lå altså nesten alle butikkene, dessuten var det buss-stopp der. Flere ganger om dagen gikk det buss mellom Narvik og Harstad. Fra Narvik gikk Ofotens Bilruter kl. 10.00 og Harstad Oppland Rutebil kl. 19.00. På den tiden tok det tre timer, det var dårlige grusveier + en halv times fergetur mellom Vassvik og Øyjord. Dermed kom bussene til Evenskjer kl. 13.00 og kl. 22.00. Fra Harstad gikk det en buss kl. 11.00 og en kl. 17.00 til Narvik.
Men den viktigste bussforbindelsen var nok Tovikruta og Ramsundruta. Begge disse bussene gikk fra Harstad kl. 15.00 og tok ferga kl. 16.00 fra Lilleng til Steinsland. Dermed kom bussene til Evenskjer kvart over fire. Tovikbussen snudde og kjørte tilbake til Tovik, mens Ramsundbussen fortsatte til Ramsund. Om morgenen var begge disse bussene på Evenskjer kl. 07.15, så vi måtte tidlig opp når vi skulle ha oss en Harstadtur. I tillegg til disse bussene gikk det en buss til mellom Harstad og Narvik. Det var den såkalte flybussen, som korresponderte i Bjerkvik med buss til flyplassen på Bardufoss.
Evenskjer 1938
Fra ”Hjørnet” gikk veien nedover til Skjærran. Her møtte vi først Herredshuset, de kommunale kontorene som lå i det grønne huset som eides av Tonning Larsen og Bjarne Bertheussen. I 1956 eller 1957 flyttet kontorene til det nåværende Herredshus. I andre etasje bodde Bjarne Bertheussen med familie, senere presten Marcus Urdahl med familie. Forbi Herredshuset kom vi til bakeriet. Det var Olav Michelsen som drev bakeri, og familien bodde i andre etasje. Dessuten drev han også agentur for Mack i Tromsø, så de leverte både øl og brus til andre butikker. På Evenskjer var det bare Michelsen som hadde lov til å selge øl, og så vidt jeg husker var en nødt til å kjøpe minst tolv flasker. Jeg bodde bare 50 meter fra bakeriet, så det var ofte jeg våknet opp til den deilige duften av ferske bakervarer som Einar Fagereng hadde bakt. Det hendte også ofte at vi fikk ”avskjær” til skårne wienerbrød, det var godt.
10-15 m fra bakeriet lå gjestgiveriet. I kjelleren hadde Andreas Gjertsen en periode radioforretning. Jeg erindrer så vidt litt av interiøret på kaféen på gjestgiveriet. Men det jeg husker aller best, er da det brant høsten 1955 (tror jeg). Vi bodde bare 60-70 m unna, så vi måtte holde oss i beredskap i fall gnistene skulle fyke litt rundt. Det var et skremmende syn for en 8-åring. Gjestgiveriet ble aldri bygd opp igjen, men betongtrappa, som min onkel Torgeir Eriksen hadde bygd, stod der i mange år.
Videre nedover hadde vi Jenny Fredheim og Georg Skoglund på høyre side, og Sigvard Grimstad like bortenfor gjestgiveriet. Etter hvert overtok datteren til Jenny Fredheim, Nancy Aas, eiendommen, og i andre etasje trådde jeg mine første barneår inntil vi bygde i 1953.
Nedenfor Jenny Fredheim holdt fru Skille til. Hun bodde sammen med sin datter Rannveig som arbeidet på kontoret på Skånland Meieri. Rolf Skille hadde i en periode tannlegepraksis hos sin mor.
Forbi fru Skille kom vi til banken, Sørbygden Sparebank. Her var det Alfred Arnesen på Lille Skånland som regjerte.
Videre hadde vi Skånland Meieri som var en av de viktigste arbeidsplassene på Evenskjer. Siden både min mor og min far arbeidet der, var jeg en hyppig gjest på meieriet sammen med barna til de andre ansatte. Jeg husker spesielt andre etasje med alle hyblene for de ansatte. Hos frøken Hov vanket det ofte en godbit.
Ellers husker jeg spesielt godt en kort periode hvor de gode langrennsløperne fra Kjønna, Ingmund Holtås og Kåre Pedersen, bodde der. Ingmund Holtås ble senere norgesmester på ski (i stafett), og han ble nummer tre på 50 km langrenn i Holmenkollen i 1960. Det var litt av en prestasjon.
Skjærtorsdag var det stort skirenn i Kjønna, og i en periode hadde I. Holtås med seg en eller annen kjent skiløper, og dermed ble det ekstra stas.
I andre etasje på meieriet var det også et stort vaskerom med badekar. Det var bare et fåtall som hadde badekar hjemme, så hver lille julaften var de ansattes familier etter tur og badet og ordnet seg til jul. Heldigvis var der en stor varmvannstank, så det var varmvann nok til alle.
Bak meieriet lå Grisehuset, hvor fórmel av forskjellig slag ble oppbevart.
Hver morgen fra litt over kl. 7 var det fullt liv ved meieriet. Da kom tre biler med melk. En fra nordbygda (Tovik/Renså), en fra markebygda og en fra Fjelldal, Sør-Lavangen, Breistrand. Skånland meieri var kjent for sin gode goudaost, og de vant flere priser.
Rett over gata bodde Georg Olsen og ved siden av ham Astrid og Gerhard Marthinussen. Astrid som var datter av Anna og Olav Mathiassen, drev frisersalong, og Gerhard hadde fiskebutikk samtidig som han var skipper på Tjeldsundferga, og etter hvert billettør på Tjeldsundbrua. Til venstre ser vi Astrid i full sving. Hun var en dyktig "friserdame" og folk kom langveis fra for å få stelt håret av henne.Nedenfor Marthinussen lå Telegrafstasjonen til Berith Richardsen, og nedenfor der igjen smia til Henry Paulsen.
På andre siden lå vaskeriet til Nils Nilsen. Som nevnt i billedtekst annet sted var det snekkerifabrikk, radiostasjon, damskipsekspedisjon samt bolig for Trygve Nibe med familie nede på ”Skjærran”. I mine barndomsår anløp lokalbåten Evenskjer. Det var to forskjellige ruter. Den ene var litt større båter, ”Barøy” og ”Salten” fra Ofoten Dampskipsselskap som gikk i ruten Alta-Mosjøen. Den andre ruten var mindre lokalbåter fra TFDS som gikk innom de fleste småsteder. Jeg husker den kom fra Gausvik til Evenskjer, så videre til Sandtorg, Fjelldal, Hol osv. De båtene jeg husker best er ”Vengsøy”, "Malangen", "Dyrøy". Sistnevnte gikk på grunn utenfor Evenskjer i 1955. Da ”lokalen” kom i femtida om ettermiddagen var det et yrende liv på kaia. Den hadde med seg masse varer til butikkene.
Etter hvert som veinettet ble utbygd, forsvant lokalrutene, jeg vil anta 1959/60.
I tillegg til de butikkene som jeg har omtalt allerede, hadde vi huset til Trygve Nibe, rett over veien der PRIX nå ligger, hvor hans datter Bodil drev butikk i mange år, en slags bokhandel med bøker, alt av papir, plater, klokker osv. Jeg husker at jeg kjøpte min første plate der høsten 1959, "Living Doll" av Cliff Richard.
Ved siden av dette huset lå Herredshuset, ferdig ca. 1956. I tillegg til kommunale kontorer var der bibliotek og tannlege.
Helt nede ved Kleivelva lå bilverkstedet til Sverre Bertheussen. Han hadde bensinpumpe, ESSO, og jeg kan huske literprisen var kr. 1,28 samtidig som melken kostet 62 øre pr. liter. Det er ikke sikkert bensinprisen er så høy i dag likevel.
Et barndomsminne som står sterkt for meg, er da jeg en tidlig sommermorgen gikk ned til kaien og så at det var kommet en litt større båt til kaia. Da jeg kom ned, hørte jeg lyd fra mange dyr, og en mann som snakket dansk kom på land og spurte om jeg kunne gå og kjøpe melk til han. Han hadde ei stor spann i handa. På den tida var en nødt til å ha med seg ei spann for å få melken med seg. Etter det gjorde jeg en god del andre ærender for dem, og for dette ble jeg belønnet med gratisbillett. Det var nemlig Cirkus Løwe som var kommet på besøk. En stor opplevelse for en 7-åring. Sirkus Løwe kom etter dette hvert eneste år til Evenskjer, og teltet ble satt opp på Nibemarka, mellom samvirkelaget og Sverre Grimstad. Senere flyttet sirkuset til Fjelldal.
Fritida
Hva gjorde vi så på fritida. Det var ikke noe organisert fotballtrening, men om sommeren var vi hver eneste kveld og sparket fotball bak gammelskolen, omtrent der hvor sentralskolen ligger i dag. Det var både unger og voksne med, og det var noe vi så frem til, selv om det var alt for mange på banen. Vi unger hadde også fotballturnering. Det var kamper mellom Skånland og Lille Skånland og Steinsland. Jeg husker godt ”hjemmebanen” til Lille Skånland. Den lå langt opp i marka, og det var stor høydeforskjell fra hjørne til hjørne. Vi hadde ikke skikkelige mål heller, så av og til kunne det bli store diskusjoner om det var mål eller ikke.
Vi var i det hele tatt flink til å aktivisere oss sjøl. Om vinteren gikk vi på ski hver ettermiddag, og på fridagene (vi gikk på skolen bare annen hver dag). Det var vanlig at vi tok oss en tur til Kollan og Gluntemyrstrupen om ettermiddagene. Det var alltid like morsomt å hoppe på ”Himmelspretten”. Vi arrangerte også langrenn, hopp, utfor og slalåm.
På 1950-tallet stod speiderbevegelsen sterkt. Først kom jentespeiderne, og her var Sonja Johansen og Elsie Urdal sentrale. Sonja var også lærer på folkeskolen, og hun hadde god kontakt med elevene. Jentespeiderne var svært aktive, og de var bl.a. på speiderleir i Alta. Etter hvert kom det også guttespeidere, og primus motor her var Jakob Renså. Jeg husker en ved navn Fuhr fra Sandstrand/Tovik som var leder for Skånland 1. Vi var på speiderleir forbi Renså, Svelshavn. Vi syklet hele veien. Søndag kveld var det stort leirbål med underholdning, og da kom foreldrene og så på. Noen hadde med lastebil, slik at vi slapp å sykle hjem. Jeg husker også at det var stor markering ved alle speiderne i kirken 23. april hvert år, St. Georgsdagen.
Våren 1957 ble Skånland Skolekorps stiftet. Første gang vi spilte i 17. maitog var i 1958. Vi var også på kretsstevne på Melbu i 1958 eller 1959. Det var veldig populært med eget skolekorps. Tidligere hadde 17. maitoget enten gått uten korps, eller så ble det innleid korps fra Harstad.
Hver 14. dag kom Norsk Bygdekino til Evenskjer. Det var som å få et pust av storbyen på besøk. I en TV-fri hverdag var det artig å få se ”nyheter” (de var jo blitt noen uker gamle) på Filmavisen. Men det var ikke så ofte vi fikk se Filmavisen. Det vanlige var barneforestilling kl. 18.00 og voksenforestilling kl. 20.00. Og da var det fullt på Ungdomshuset. Det var ingen som brydde seg om at vi satt på harde trebenker, opplevelsen var like stor for det. Jeg husker at det også hendte det var kino på Breistrand på onsdag. Der var det Statens Filmsentral som stod for fremvisningen, og dermed kunne en se andre filmer enn de som ble vist på Evenskjer. Hvis det var en god film som gikk på Breistrand, så heiv vi oss på syklene og syklet 9 km hver vei.
I folkeskoletida drev vi med forskjellige leker. Det var alltid morsomt å leke gjemsel, og området rundt meieriet egnet seg godt til det. Vi hadde også en del andre leker som ”å vippe pinne” og ”stikke land”.
I tenårene var "Hjørnet" samlingsplassen. Vi møttes i området rundt kiosken. Her troppet de fleste opp med sykler, og vi var ikke umaksredd. Ungdommene kom syklende fra Breistrand, Bø, Lille Skånland og Steinsland om sommeren. Og på "Hjørnet" oppstod mang en forelskelse, og det var vel derfor vi møttes? Når det var litt regnvær, trakk vi ned på Samvirkelagstrappa. Inngangspartiet var trukket litt inn, slik at det ble et lite tak over.
Om sommeren badet vi når vi hadde anledning til det. Det var dårlig med badeplass på Evenskjer, så vi syklet til "Blautkjærran" for å bade. Den lange leirefjæra ble oppvarmet av sola, og når det flødde, ble sjøen relativt varm. Det hendte også at vi syklet til Lavangsvannet. Her var vannet varmere, men det var en mils sykling hver vei. Når vi hadde penger, brukte vi å stoppe på Breistrand for å kjøpe brus i butikken til Lian. Han fikk brus fra Narvik, og appelsinbrusen "Asina" var ettertraktet.
