header

Boltås 17 maiBOLTÅS NEDRE OG ØVRE,

                                              Samisk: Banjeb og Vuoleb Vanjavarre.

Ligger i sørskråningen ovenfor Tennevatnet og er det største sammen­hengende rydningsområdet på hele Lavangseidet. Boltås er ikke egen matrikkelgård, men hører under gnr. 23 Breistrand.

Allerede da plassen ble skyldsatt i 1820, ble området delt i to, en vestre part, nedre Boltås, og en østre part, Øvre Boltås. Skyldsetnings­kommisjonen uttalte at plassene da var ryddet for mange år siden. Jordveien var god til høyavling, men egnet seg ikke til kornavl. Jordbunnen besto av mold og leire, var dyp, noe tørr, men lett å drive og kunne forbedres atskillig. Skylda ble for Nedre Boltås satt til 2 ort 9 sk. fordelt på 3 plasser (1.nr. 211-213), og for Øvre Boltås til 2 ort 10 sk. fordelt på 2 plasser (I.nr. 214-215). Husdyrbestanden på alle plassene var: 11 kyr, 3 ungfe og 48 småfe. Dessuten hadde mange av rydningsmennene reinsdyr.

En veldig nyrydning har senere foregått på Boltåsen, særlig i den siste mannsalderen. Tallet på bruk her var i 1950 i alt 19. Hertil kommer dessuten Breivoll som nå har 3 bruk, og som vanlig regnes til Boltåsen, selv om dette området er utskilt direkte fra Breistrand. Storparten av folket på Boltås er ennå rent samisk, men de har etter­hvert mer og mer antatt bufolkets språk, klededrakt og levesett. Den opprinnelige gammebebyggelsen er også omtrent helt forsvunnet.

BOLTÅS NEDRE

Plass I (l.nr. 211). Samen 1) Anders Nilsen (f. ca. 1770. d. 1838), var først rydningsmann på denne plassen. Hans foreldre var flyttsamer av svensk herkomst, som holdt til på Lavangseidet visse tider av året med sine reinsdyrflokker. Anders giftet seg 1800 med Inga Olsdtr. (f. ca. 1770, d. 1824), og bosatte seg visstnok straks på Boltåsen, men oppga ikke helt reindriften. Sønnen, 2) Mikkel Andersen (f. 1804, d. 1849), overtok plassen da faren døde. Han ble g. 1830 m. enken Berit Knutdsdtr. (f. 1806, d. 1880) fra Grovfjorden, og hadde mange barn. Ved hans dødsfall har presten føyd til i kirkeboken: «Befrygtes at være slaaet ihel i Furhavn.

Enken satt med plassen inntil sønnen, 3) Ole Andreas Mikkelsen f. 1842), kunne overta. Han giftet seg først med Anne Susanna Andersdtr. (f. 1840, d. 1871) fra Husjord. Anne døde etter 3 års ekteskap, og Ole giftet seg på nytt med søsteren, Margrethe Andersdtr. (f. 1842). På sine eldre dager ble han gift for 3. gang med Karen Olsdtr. (f. 1870) fra Trøssemark, og hadde barn med alle tre. Ole drev fiske og satt som husmann til han var omkr. 80 år gammel. Arbeidsplikten til Breistrand var 7 dager: 1 i våronna, 2 i slåtten, 1 i skuren, 1 i potetopptakinga og 2 i skogen.

Plassen ble delt 29/5 1906 (br.nr. 3 og 25).

Br. nr. 3, Boltås nedre. Ole satt med denne halvparten til sin død. Trondenes fattigstyre kjøpte eiendommen 8/9 1919 av Edv. Samuelsen Breistrand for 1400 kroner, og den gikk senere over til Skånland kommune. Oles sønn, 4) Ole Mikkelsen, ble endelig selveier 1944. Denne og den følgende eiendom strekker seg helt ned til Tenne­vatnet.

To små parseller er fraskilt bruket (br.nr. 72, Antiberg, og bnr. 80, Bjørklund).

Br.nr. 25, Myrvoll. 1) Nikolai Olsen, sønn av en reinsame, kjøpte den utskilte parten av Oles plass 1910 av oppsitterne på Breistrand for 800 kroner. Han ble g. m. en samepike fra nedre Boltås, Ane Henriksdtr., og bosatte seg her, men i 1920, etterat kona var død, solgte han bruket til Alfred Hansen (f. 1882) fra Sandstrand, og tok av en liten parsell (br.nr. 39, Myrvang). Etter kort tid kjøpte han eiendommen tilbake, men måtte 1926 selge den igjen til 2) Johan Karlsen (f. 1893) fra Rødberg, som ennå er eier.

Parsellen Myrland (br.nr. 47) er fraskilt dette bruket.

Boltås 17 maib

Plass II (l.nr. 212). Samen 1) Ole Nilsen (f. ca. 1775, d. 1835), giftet seg 1806 med en enke fra Herjangsmark, Elen Nilsdtr. (f. 1776, d. 1853), og satte seg ned som rydningsmann på en annen plass på nedre Boltås. De hadde mange barn, men bare datteren Inger levde til hun ble voksen. Ole ryddet en stor plass og var en velstående same. Da han døde, fødde han 9 storfe, 17 sauer og 12 geiter, og hadde dessuten 14 rein. Ved skifte etter ham sl. 6/10 1835, arvet enken og datteren 77 spd. Inger Olsdtr. (f. 1811, d. 1840), giftet seg samme året som faren døde med 2) Nils Peder Amundsen (f. 1812. d. 1903) fra Planterhaug, og han overtok plassen etter svigerfaren. Boplassen ble etter ham kalt «Nils­heimen». Inger døde etter få år, og Nils ble gift på nytt med Ane Susanna Andersdtr. (f. 1816. d. 1897) av Dondor-slekten på Husjord. Det var 10 barn i de to ekteskap. Nils var smed og levde for øvrig av jorda. Sønn og svigersønn bie boende på plassen, men den ble først skylddelt 17/10 1906 (br.nr. 4 og 26).

Br.nr.4, Boltås nedre. 3) John Mika! Olsen (f. 1850. d. 1892), sønn av Ole Reiersen Husjord, ble 1875 g. m. en datter av Nils, Karen Nikoline (f. 1847), og overtok 2/3 av plassen. John døde ung, og Karen satt med jorda som husmannsenke inntil sønnene, Lars og Ole, kunne overta. Ole fikk utskilt halvparten 1906 (se br.nr. 27). Resten kjøpte 4) Lars Johnsen (f. 1883) av Breistrandfolket 29/9 1916 for 650 kroner. Hans enke, Sara Amundsen fra Kvitfors, sitter ennå med bruket.

Br.nr. 27, Vestbakk. 1) Ole Johnsen (f. 1880) kjøpte den utskilte parten, men flyttet fra bruket etter noen år, og solgte det til sitt søskenbarn, Ole Henriksen Øverland (se Svartvatnet). Eien­dommen ble i mange år drevet som underbruk, inntil Oles sønn. 2) Reidar Olsen (f. 1909), fikk skjøte 1938, og bosatte seg her.

Br. nr. 26, Solberg. 1) Nils Peder Nilsen (f. 1855) overtok 1/3 av farens gamle plass, og ble selveier 1905. Han var g. m. Serine Pedersdtr. (f. 1855) fra Holmen i Astafjord, og levde av plassen. Deres eneste datter, Anna (f. 1890), ble g. m. Ingebert Jonassen fra Spansdalen. De overtok, men måtte flytte da bruket 1929 gikk til tvangsauksjon. Kommunen satte dem ned på en liten eiendom på Planterhaug. En del oppsittere på Breistrand eier nå dette bruket.

Bruk III (l.nr. 213). 1) Anders Henriksen (f. ca. 1760, d. 1834), var den tredje samiske rydningsmannen som bosatte seg på nedre Boltås omtrent samtidig med de to som er omtalt ovenfor. Foreldrene var flyttsamer, og kanskje var Anders en bror av «Ort-Erik» på Erikjord. Han giftet seg i Sørvikmark 1801 med samepiken Berit Olsdtr. (f. 1777. d. 1837), og flyttet visstnok straks til Boltåsen. Anders var velstående og eide mange rein, men døde barnløs 1834.

Plassen ble nå overtatt av en innflytter fra Gudbrandsdalen,

2) John Eriksen (f. ca. 1800). Han kom nordover med kone, Karen Iversdtr. (f. 1803, d. 1856), og en sønn, Erik (f. 1830). I 1846 kom også hans 75 år gamle far, Erik Iversen Ødegård, og levde sine siste år på Boltåsen. John drev her som husmann i omkr. 25 år, og kona døde på plassen. Da eneste sønn, Erik Johnsen, flyttet til Vesterålen omkr. 1860, oppga han jorda og døde visstnok hos sønnen. 3) Hartvig Martinus Jørgensen (f. 1831) fikk så festebrev på plassen. Han var født på nedre Boltås, men faren kom nordover fra Røros (se Plass IV, neden­for). Hartvig giftet seg 1856 med Anne Kirstine Pettersdtr. (f. 1831, d. 1884) av bufolk i Evenesmark, hadde mange barn og satt på plassen som husmann og fisker til sin død. Hans sønn, 4) Johan Edvard Hartvigsen (f. 1856. d. 1918), kjøpte eiendommen 27/1 1909 av oppsitterne på Breistrand for 1400 kroner. Han var g. m. Berthe Sofie Olsdtr. (f. 1859) fra Rogla (?), og levde som bonde og fisker. To sønner, 5) Ole (f. 1890) og Eugen Johansen (f. 1893), delte bruket 15/10 1917 (br.nr. 5 og br.nr. 37, Høgli). Brødrene levde begge ugift, og da Ole døde omkr. 30 år gammel, overtok Eugen også hans part. 6) Inge Johnsen (f. 1923) fra Svartvatnet, kjøpte 1947 stor­parten av jorda og uthusene. Eugen selv har tatt av en parsell, som han ennå sitter med.

Plass IV, Breivoll (br.nr. 22). 1) Jørgen Olsen (f. ca. 1801) satte seg ned som rydningsmann på nedre Boltås om lag 25 år etter at samene hadde bosatt seg her. Jørgen kom nordover fra Røros. Under fisket i Lofoten omkr. 1820 ble han kjent med Breistrand-karene, som lovet å skaffe ham jord. Tradisjonen forteller at de fulgte ham innover i marka like til Kvitforsen for å finne en høvelig plass. Jørgen valgte nedre Boltås, hvor terrenget var slett og lett å opparbeide, og samene som bodde der fra før, ble trengt en del sammen. I motsetning til de gamle plassene, som bie skyldsatt i 1820, kom Jørgens plass til å ligge direkte under Breistrand, og da den senere ble fraskilt som eget bruk, ble skylda tatt av hovedgården. Jørgen var først g. m. Elen Katrine Hartvigsdtr. (f. 1790, d. 1835) av ukjent herkomst, og hadde 5 sønner med henne. I 1836 ble han gift på nytt med Ane Sofie Andreasdtr. (f. 1813), som var født på Liland, men kom hit fra Skjomenmark i Ofoten. Også i dette ekteskap var det mange barn. Jørgen drev fiske i lag med Breistrand-karene og opparbeidet en stor plass. I 1865 fødde han 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. To sønner overtok etter faren og drev plassen sammen. Johan Jørgensen (f. 1850) ble g. m. Hanna Isakine Gabrielsdtr. (f. 1853) fra Tårstad, men emigrerte 1882 til Amerika med hele familien. Reier Knudsen kjøpte hans nye vånings­hus og flyttet det til Øvre Boltås. Johans bror, 2) Henrik Jørgensen (f. 1848), ble gift i Rogla med Lucie Hansdtr. (f. 1849), og overtok etterhvert hele plassen. Han drev stort gårdsbruk her inne, og da plassen ble fraskilt 16/10 1901, fikk den 1/7 av hele hovedgårdens skyld. To sønner kjøpte eiendommen 24/5 1903 av Ole Henriksen Breistrand for 1900 kroner, men faren brukte den ennå noen år. Hilmar Lind Henriksen (f. 1886) giftet seg med Hilda Henriksen ( ?) fra Kirkefjord i Buksnes, men omkom 5. april 1909 i Lofoten. Hans eldre bror, 3) Rikard Henriksen (f. 1884), ektet enken, og kjøpte også brorens part. Rikard sitter ennå som gårdbruker på Breivoll. og er herredskasserer i Skånland.

To større parseller er fraskilt bruket.

B r. n r. 2 9, Lillevol 1. 1) Joakim Othelius Henriksen (f. 1872), en bror av hovedbrukets eier, fikk 20/5 1908 fraskilt en parsell på 63 øre. Joakim ble g. m. Emerense Barbara Johnsdtr. (f. 1880) fra Tårstad i Evenes, og tre av deres sønner fikk skjøte 1937. Eien­dommen drives nå av 2) Jakob ( f. 1916) og Ole Henriksen (f. 1920).

Br. nr. 43, Kalstad, fraskilt 1923 og solgt til Elen Svendsen f. Henriksen (se Vitberås under Lavangen). Sønn, Heggelund Kalstad (f. 1913), er eier fra 1949.

Boltås richard henriksenBOLTÅS ØVRE

Plass 1 (l.nr. 214). 1) Mikkel Andersen var reinsame og flyttet fra sted til sted på Lavangseidet sist på 1700-tallet. Han giftet seg 1786 med Inger Kundtsdtr., og hadde mange barn. På sine eldre dager bosatte han seg fast på Boltåsen, antakelig på denne plassen. Hans sønn, 2) Knut Mikkelsen (f. 1794, d. 1844), har overtatt farens boplass, og fikk husmannsseddel på halvparten av Øvre Boltås. Han ble gift 1821 med Agor (Ågot) Hansdtr. (f. 1794, d. 1887) fra Botnmark, og hadde 7 barn med henne. Knut levde delvis som reinsame og delvis som jordbruker. I 1835 fødde han 4 kyr og 10 småfe på plassen sin. To av sønnene ble boende på farens tomter, og overtok liver sin halvpart av plassen (skylddelt først 5/10 1896, br.nr. 6 og 17).

Br. nr. 6, Boltås Øvre. 3) Anders Knudsen (f. 1826, d. 1870), overtok den parten som senere fikk br.nr. 6. Han giftet seg 1853 med Elen Johanna Olsdtr. (f. 1823, d. 1898) fra Lenvikmark, satt her som husmann til sin død, og deltok dessuten i fiske. Den eldste av hans tre sønner, 4) Ole Johan Andersen (f. 1854, d. 1915), overtok ved farens død, og giftet seg med Inger Anna Henriksdtr. (f. 1861) fra Nipen. Ole var smed, fisker og jordbruker, og kjøpte sin plass omkr. 1900 av oppsitterne på Breistrand for 720 kroner (skj. dat. 25/4 1910). Halve eiendommen ble skilt ut og overdratt til Ole Pedersen (se br.nr. 18). Eldste sønn, 5) Othelius Ingvald Boltås (f. 1899), fikk skjøte på hovedbruket 22/2 1924. Hans kone, Anne Susanna Josefsen (f. 1905), er fra Steinjord. Med sin gode hukommelse og store interesse for tradisjon, har Othelius vært til stor hjelp for forfatteren.

Br. nr. 18, Myrvoll. 1) Ole Pedersen (f. 1859) fra Fjellaksla i Evenes, kjøpte 7/2 1907 halve bruket av Ole Andersen for 900 kroner. Ole Pedersen hadde da allerede bodd her en 10 års tid, og var g. m. Nikoline Amundsdtr. (f. 1861) fra br.nr. 7, Boltås. Han overdro bruket til barna 1924, men fra 1938 har svigersønn, 2) Henrik Bjerkeli (f. 1903) fra Trøssemark, og hans kone, Anna, overtatt 2/3 av jorda, mens sønnen, lærer Andreas Boltås (f. 1895), har fått fraskilt resten (br.nr. 64, Berglund).

B r. n r. 17, Storhaug. 1) Mikkel Knudsen (f. 1828, d. 1890), overtok 1870 den andre halvparten av plassen etter faren. Han var g. 1851 m. Elen Katrine Larsdtr. (f. 1827, d. 1887) fra Rødbergmark, og drev fiske og gårdsbruk. Han ble selveier allerede i 1880-åra, og kjøpte dessuten 1/3 i Svartvatnet av Breistrand-folket. Da han døde, fødde han 2 hester, 6 kyr og ca. 20 sauer. Sønnen, 2) Lars Olaus Mikkelsen (f. 1865), overtok alle hans eiendommer, men drev jorda dårlig. I 1893 måtte han selge eiendommen ved Svartvatnet, og 9/5 1899 måtte han dessuten avhende halve bruket på Boltås til 3) Nils Olsen (f. 1860, d. 1950) fra Nova i Grovfjorden, for 900 kroner (br.nr. 19, Nergård). Endelig gikk resten av bruket hans til tvangsauksjon 1908, forlangt av handelsmann Gotaas, Sandtorg. Kemner Johansen, Harstad, kjøpte det, men overdro det straks etter til Nils Olsen, som dermed eide hele det opprinnelige bruk. Våren 1909 bie Lars, ved rettens hjelp, kastet ut. Hans kone, Pernille Olsdtr. (f. 1875), flyttet med barna til sin far i Nipen, og Lars selv omkom senere ved kaia i Harstad.

Nils Olsen var g. m. Anne Henriksdtr. (f. 1866) fra Nipen. Noen år eide og brukte han Solbakken ved Reinåsen, og kom derfra til Boltås. Nils drev bruket godt og deltok dessuten i fiske. Den parten av Storhaug som Nils kjøpte 1908, ble 8/9 1923 delt mellom sønn og svigersønn, mens han selv beholdt sitt opprinnelige bruk, Nergård (br.nr. 17, 19 og 44). Sønnen, 4) Olav Nergård (f. 1897), er fra 1932 eier av br.nr. 17. Dette er nå et bureisningsbruk.

Br.nr. 44, Bratli. Paul Larsen (f. 1891) fra Husjord, er g. m. Nils Olsens datter, Anna (f. 1889), og fikk 12/12 1923 hjemmel på denne eiendommen.

Br. nr. 19, Nergård, er nå det egentlige hovedbruk. Nils Olsen drev dette selv til han var svært gammel, og overdro det først 1937 til sin datterdatter, Alvilde Marie Nergård, og hennes mann, Odin Andersen fra Kvitfors.

Plass II (l.nr. 215). Dette er kanskje den eldste rydningsplassen hele Boltåsen. Allerede i 1770-åra bosatte reinsamen 1) Mikkel Henriksen seg her. Han var g. 1778 m. Maren Knudsdtr. (f. 1757) og hadde to barn med henne, men døde ung. Enken giftet seg på nytt 1791 med 2) Nils Olsen (f. 1760, d. 1824), som etter tradisjonen kom fra Grovfjorden. Nils hadde både rein og husdyr, og døde på plassen. Av de 3 barna fra dette ekteskap, var det bare datteren, Maren (f. 1793, d. 1884), som vokste opp. Hun giftet seg 1817 med 3) Hans Knudsen (f. 1792. d. 1830), sønn av en reinsame fra Vesterålen. Han fortsatte med reindriften, hadde stor buskap, og var alminnelig velstående, men hadde en svakhet for brennevin. Vinteren 1830 gikk han gjennom isen på Langvatnet og druknet, og det ble holdt stor begravelse etter ham, som kostet 10 spd. Av husdyr på

plassen fantes ved skifte sl. 11/3 1831: 2 hester, 8 kyr, 4 ungfe, 25 sauer, 15 geiter, foruten 33 rein som boet eide. Maren giftet seg på nytt 1832 med 4) Ole Amundsen (f. 1805. d. 1882) fra Planterhaug,

og fikk to barn med ham. Ole overtok plassen og drev fiske og jord­bruk. Om lag 1 km. fra Boltåsen, oppe i Tverrelva, oppførte ban en bekkekvern. Hans to barn overtok hver sin halvpart av plassen (skylddelt først 30/9 1896, br.nr. 7 og 16).

Br. nr. 7, Boltås øvre. 5) Amund Olai Olsen (f. 1833, d. 1897), brukte denne parten, ble g. 1860 m. Synnøve Anne Anders­dtr. (f. 1836) fra Skavlia, og hadde 5 barn. Amund satt som husmann her til sin død, men kjøpte en jordpart ved Svartvatnet. Yngste sønn, 6) John Mikal Amundsen (f. 1874), kjøpte plassen 1896 av eierne på Breistrand for 700 kroner (skj. dat. 2/1 1909). Han var g. m. Pernille Larsdtr. (f. 1874) fra Nipen, og drev vesentlig gårdsbruk. Allerede 20/2 1921 skjøtet han eiendommen over til sine 8 barn. Sønn, Amund Johnsen, fikk 1930 fraskilt parsellen Myrvang. Den øvrige jorda har vært drevet av datteren, Mathilde, og hennes mann, 7) Ole Tennås. Mathilde sitter nå som enke på bruket.

Br. nr. 16, Slettåsen. Ole Amundsens datter, Karen Hanna (f. 1836, d. 1916), ble g. m. 1.) Reier Nikolai Knudsen (1. 1840. d. 1914) fra Steinjord. Reier var oppfostret på Breistrand hos Ole Paul Henriksen, og ble en førerskikkelse blant samene på Lavangseidet. Tradisjonen forteller at da han ble viet i Evenes kirke 1870, gikk ennå alle samene i marka i kofte og komager. Men da Reier ventet sine pleieforeldre til bryllupet, byttet han komagene med støvler utenfor kirken.

Reier ble selveier 1896, og da Johan Jørgensen på nedre Boltås reiste til Amerika, kjøpte han den store stuebygningen hans og flyttet den til Øvre Boltås. Dette huset leide han senere bort til skolestue for Boltåsen, og det ble benyttet som sådan like til den nye skolen ble bygd 1916.

Reier drev oppkjøp av levende dyr som han sendte til Narvik til slakt, og fikk i 1890-åra i stand et treskemaskinlag på Boltås med 10 andelshavere. Om høsten dro han omkring med treskeverket på Lavangseidet, Kjønna og rundt Lavangsfjorden like til Fjelldal.

Reier og kona hadde ingen barn, og Karen Hanna solgte bruket 3/4 1916 til tjenestepiken sin, 2) Johanna Olsdtr. (d. 1941) fra Grov­fjorden. Hun drev eiendommen i mange år, inntil bun 1931 solgte 2/3 til to brødre fra Skavli i Tjellemark. Vesentlig for å motarbeide den offentlige utskiftningen av øvre Boltås, som tok til 1931, skylddelte hun bruket i 3 like parter.

Etter hennes død har 3) Magnus Andersen (f. 1897) fra Skavli overtatt hele eiendommen.

PLANTERHAUGEN ELLER STORELVEN,

(Stuorjokka)

Er den innerste av markegårdene under Breistrand, om lag 5 km. i luftlinje fra sjøen. Storelven, som først ga rydningsområdet navn danner i øst skjell mot gården Kvitforsen. En bakkekam, Planter­haugen, deler området i en østre og vestre side. Det har vært antatt at navnet på haugen (brukt første gang om markegården i kirkeboken 1881), skriver seg fra at en her pleide å samle markefolket for å «plante» (vaksinere) dem mot koppene.

Området er omgitt av myrer og sumpstrekninger, med en liten tørr slette her og der. Plassene her ble skyldsatt 1820, og fikk en samlet skyld på 2 ort 4 sk.

Plass I (l.nr. 216), ligger på vestsiden av Planterhaugen. En del gamle samiske stedsnavn som Boala-Joarka (Paulsmark), Marte­giedde (Martinsletta), Nilsagiedde (Nilsesletta), er minner fra den tiden da samene vanket om fra sted til sted på Lavangseidet. Den første som bosatte seg fast her var samen 1) Amund Pedersen (f. 1769. d. 1845). Etter tradisjonen bosatte han seg først nordenfor Svartvatnet på et sted som heter Laddojalga (Lasletta), men flyttet så til denne plassen og begynte å rydde her. Amund ble først g. 1798 m. Inger Olsdtr. (f. 1780, d. 1821). Hun døde av tæring i ung alder, og han giftet seg på nytt 1822 med Lovisa Larsdtr. «Panach» (f. 1793, d. 1871) fra Gällivarre i Sverige, enke etter reinsamen Amos Reiersen, og hadde i alt 12 barn i de to ekteskap. Amund hadde rein ved siden av jord­bruket, men da to av barna overtok, ble det slutt på reindriften. Plassen ble skylddelt først 10/10 1890 (br.nr. 8 og 15).

Br. nr. 8, Storelven. En datter fra annet ekteskap, Ane Katrine (f. 1823, d. 1892), ble g. m. 2) Amund Andersen (f. 1815. d. 1893) fra Lenvikmark. Amund overtok halve plassen etter svigerfaren i 1850-åra, men drev visstnok jorda i fellesskap med sin svoger. Av hans 6 barn ble 3 boende på plassen. Sønnen, 3) Ole Andreas Amundsen (f. 1854, d. 1912), kjøpte eiendommen 3/3 1909 for 350 kroner, men overdro halvparten til sin eldre bror, Amund (se br.nr. 34). Ole var g. m. Elen Nikoline Mikkelsdtr. (f. 1868, d. 1922) fra øvre Boltås, og levde av fiske og gårdsbruk. Bare ett av deres barn. 4) Martin Olsen (f. 1896), vokste opp. Han overtok bruket 28/7 1920 for 1700 kroner, og ble g. m. Marie Nilsdtr. (f. 1900) fra Gratangen. Skånland kommune har senere tatt eiendommen for gjeld, men Martin har fortsatt å bo her.

Tredjeparten av jorda ble 1934 fraskilt og solgt til Leif Moursund Skånland. Han hadde planer om å sette seg ned her som bureiser, men planen er ikke blitt realisert.

Br. nr. 34, Åsheim. 1) Amund Amundsen (f. 1852) fikk utskilt denne parten 1909, og kjøpte den for 150 kroner. Han levde her ugift, og drev jorda i lag med broren, John Amundsen (f. 1860). Amund rodde fiske som høvedsmann både i Lofoten og Finnmark, og var vidspurt som kvakksalver.

I 1930-åra gikk også dette bruket over til kommunen. 2) Nils Nilsen fra Gratangen har drevet det de siste år.

Br. nr. 15, Bøstad. 1) Erik Lars Amundsen (f. 1830. d. 1912), overtok den andre halvpart av farens rydningsplass i 1860-åra, og satt som husmann inntil han 9/9 1889 fikk kjøpekontrakt av oppsitterne på Breistrand for 300 kroner. Etter tradisjonen ble bruket betalt med en 2-års hest. Erik var g. m. Åsel Jonette Jobnsdtr. (f. 1844, d. 1934) fra Dalhaug i Evenesmark, og drev fiske og gårdsbruk. Sønn, 2) Ole Johan Eriksen (f. 1869, d. 1944), fikk skjøte 13/7 1905 for 600 kroner. Han arbeidet i sine unge dager ved Ofotbanens anlegg i Rombaksbotn, og var g. I) m. Åsel Jonette Andersdtr. (f. 1873, d. 1921) fra Fjellaksla, g. II) m. Jensine Olsdtr. (f. 1894) fra Erikjord. Enken sitter ennå med bruket, men to større parseller er skilt fra. Oles bror, Amund Eriksen (f. 1884), brukte en liten part, som hans enke, Elen Anna Eriksen (f. 1898), fikk fraskilt 1946 (br.nr. 74, Nordheim). Dessuten fikk Oles sønn fra første ekteskap, Emil Olsen Planterhaug (f. 1909), fraskilt 1/3 av eiendommen 1942, hvor han har gått i gang med bureisningsbruk (br.nr. 70. Bakkemo).

Plass II (l.nr. 217). På østsiden av Planterhaugen bosatte samen 1) Henrik Johnsen seg omkr. 1800. Antakelig satte han seg ned på det stedet nede ved Kvitforselva, som kalles Goatesedkje (Hustomt). Han giftet seg 1801 m. Ragnhild Pedersdtr., og drev med rein ved siden av rydningsbruket. Det ser imidlertid ut til at han flyttet fra plassen med sine fire døtre da kona døde 1826. Da skifte ble holdt etter henne 25/5 1827, eide boet bl. a. 20 rein. Datteren, Ragnhild, ble senere gift på Dalhang under Erikjord. Plassen ble så overtatt av samen 1) John Andersen (f. 1800, d. 1869) fra Bogfjellet i Ofoten, men han bygde sine gammer lenger opp, hvor det var mer tørrlendt. John giftet seg 1824 med Marit Nilsdtr. (f. 1805, d. 1882), datter av en av de første rydningsmennene ved Svartvatnet, og satt her som husmann til sin død. Hans to sønner fortsatte å bo på plassen, og ble begge selveiere 16/5 1891 for tilsammen 450 kroner (skylddelt 8/10 1885. br.nr. 9 og 10).

Br. nr. 9, Storelven. 3) Mikkel Nils Johnsen (f. 1835. d. 1891), som ble eier av denne parten, giftet seg 1878 med Rebekka Eilertsdtr. (f. 1858, d. 1884) fra Tjelbotn. Hun døde på barselseng bare 26 år gammel. Mikkel, som så mange andre på Lavangseidet, kom med i den læstadianske vekkelsen, og reiste som predikant. Da ban selv døde, var hans eneste sønn, 4) Simon Johan Eberg Mikkelsen (f. 1882, d. 1913), bare smågutten. Han arvet bruket, og tanten og fostermoren, Susanna Johnsdtr. (f. 1845), styrte huset for ham de første årene. Simon ble tidlig g.m. Marie Elisabet Nilsdtr. (f. 1885) fra Nordmark i Evenes, men da han døde bare 31 år gammel, ble bruket solgt ved auksjon til 5) Nils Peder Amundsen (f. 1861) fra br.nr. 8. Simons kone var da allerede død, og barna ble spredd for alle vinder. Nils var g. m. Ane Eline Olsdtr. (f. 1886) fra br.nr. 15.

Også denne eiendommen gikk til tvangsauksjon 1929, og ble over­tatt av kommunen. Den ble delt 1932 (br.nr. 9 og 61), og sønn, 6) Olaf Nilsen, har overtatt hovedbruket. Det utskilte brisk (br.nr. 61, Mohaug), ble solgt til Ole Olsen fra Trøssemark for 600 kroner. Hans sønn, Odolf Olsen (f. 1928), er eier fra 1948.

Br. nr. 10, Austvatnet. John Andersens eldste sønn, 1) John Andreas Johnsen (f. 1826, d. 1895), fikk skjøte på denne parten samtidig med broren ovenfor. Han var g. m. Karen Margrethe Jensdtr.

(f. 1832, d. 1884) fra Mathisjord i Ankenes, og drev fiske og gårds­bruk. To døtre arvet eiendommen (skyldd. 30/9 1909, br.nr. 10 og 33). 2) Maren Lovise Johnsdtr. (f. 1865) eide og brukte Austvatnet i mange år. Hun levde ugift, og tok seg av sin syke og hjelpeløse bror, Joel Andreas (f. 1867). I 1920 solgte hun bruket til Ole Nilsen Steinli (se Kvitfors), som igjen overdro det til 3) Konrad Hansen (f. 1888) fra Lille-Skånland. Han satte seg ned her som bureiser. 4) Sønn, Leif Hansen (f. 1923), er eier fra 1950.

Br. nr. 33, Lillegård. En annen av Johns døtre, Nikoline Johanna (f. 1870, d. 1902), ble g. m. 1) Peder Esaias Andersen (f. 1872, d. 1928) fra Herjangsmark. Han overtok denne parten og drev fiske og gårdsbruk. Nikoline døde etter to års ekteskap, og Peder giftet seg på nytt med Maren Jonette Henriksdtr. (f. 1880) fra Kjønna. Svigersønn, 2) Oskar Eriksen (f 1911) fra Trøssemark, er eier fra 1946. Han ble g. m. Anne Andersen, og etter hennes død med søsteren, Emma.

SVARTVATNET, (Cappisjavre)

Ligger omkring vatnet av samme navn, og begrenses i vest av marke­gården Steinjord, i nord av Boltåsen og i øst og sør av Planterhaugen og fylkesgrensen.

Store deler av området er myrlendt, men byr på gode muligheter for dyrkning.

På siste halvpart av 1700-tallet bodde enkelte flyttsamer ved Svart­vatnet visse tider av året med sine reinhjorder. Tufter etter gammer vises ennå flere steder. En av disse flyttsamene var Anders Thomassen. Blant samene gikk han under navnet «Rik- Anders», fordi han — ifølge tradisjonen — hadde så mange rein og dessuten store rikdommer av gull og sølv nedgravd i en kobberkjel. Om vinteren hadde han sine reinflokker på Svartvannsmyrene, men om sommeren drev han dem til fjells mellom Rismålstind og Dragvik i Ofoten. Anders døde i sitt telt ovenfor Dragvik, og hans nedgravde rikdommer kom bort med ham.

To av sønnene satte seg ned som rydningsmenn ved Svartvatnet. Det hersket tvil om eiendomsretten til plassene. Både Lavangen og Breistrand gjorde krav på dem, men etter grenseoppgangen 1834 mellom gårdene, ble det fastslått at området tilhørte Breistrand, og rydnings­mennene anerkjente oppsitterne der som jorddrotter. Ved skyld­settingen 1820 fikk plassene en samlet skyld på 2 ort 9 sk., fordelt på tre plasser (l.nr. 218-220).

Plass 1 (l.nr. 218, senere br.nr. 11). 1) Erik Andersen (f. 1770. d. 1852) var «Rik-Anders»s ellevte barn. Han bosatte seg på det nåværende Svartvannshaug, sønnenfor farens gamle boplass. Han var g. 1796 m. enken Maren Paulsdtr. (f. 1764, d. 1810), og hadde mange barn med henne. Erik fortsatte med reindrift, men i mindre målestokk enn faren, og fødde også en god del husdyr på plassen. Eldste sønn, Anders Eriksen (f. 1803), overtok, og giftet seg 1838 med Ane (f. 1810, d. 1861), datter av Thomas Knudsen Steinjord. Etterat kona var død, ble Anders nærmest sinnssyk. De 5 barna ble tatt fra ham, og Anders vandret om fra sted til sted med skinnfellen sin, en kaffe­kjele, ildjern, knøsk og en gammel munnladningsrifle, og levde av det fattigvesenet og snille folk ga ham. Jorda ble etterhvert liggende helt øde.

Mikkel Knudsen øvre Boltås kjøpte plassen av oppsitterne på Breistrand, men både han og senere hans sønn Lars, drev den som underbruk under sin øvrige eiendom. Lars solgte eiendommen 1893 til læreren på Boltås skole, Guttormsen Øje, for 380 kroner, og han overdro den igjen til Nils Eriksen Stuneshaug. Så var bruket et par år i Nils Holmens eie, inntil 3) Johan Johnsen (f. 1878) overtok 17/7 1923, og bosatte seg her. Hans sønn, 4) Petter Johnsen (f. 1918), er eier fra 1947.

Plass II (l.nr. 219). En annen sønn av «Rik-Anders», 1) Nils Andersen (f. 1768, d. 1859), ble boende på farens gamle boplass. Han giftet seg 1799 i Ankenes kirke med Synnøve Johnsdtr., og hadde 6 barn. Likesom broren, var Nils delvis reinsame og delvis jordbruker. Sønnen, 2) Anders Nilsen (f. 1808), overtok plassen da han giftet seg 1835, men flyttet 1850 til Skavlia under Lavangen (se der). 2) John Hansen, en sønn av Hans Knudsen øvre Boltås, flyttet hit og overtok, men da han nektet å anerkjenne Breistrand-folkets eiendoms­rett, ble ban jaget fra plassen, og bodde senere på Reinåsen. 4) Nils Peder Kristiansen (f. 1826) fra Ankenes i Ofoten, satte seg så ned her som husmann 1863. Han var av bumannsætt og levde her som fisker og jordbruker i mange år. Hans kone, Kristine Marie Fredriksdtr. (f. 1827), var fra Hadsel. lngen av barna ble boende ved Svartvatnet, og Nils selv døde hos en datter på Leiros i Evenes.

Bruket ble delt 5/10 1883 (br.nr. 12 og 13), og Knut Andersen (f. 1856) og Amund Olsen øvre Boltås kjøpte hver sin halvpart. Knut hadde visstnok ment å bosette seg her, men døde ung og ugift. To av hans brødre kjøpte eiendommen etter ham. De skilte 1908 fra en skogteig (se br.nr. 12), og solgte resten (br.nr. 28, Vildstad), til Nils Olsen, som brukte det fra øvre Boltås. Amund solgte sin part (br.nr. 13) til svigersønn, Ole Pedersen, som brukte den fra sin øvrige eiendom på øvre Boltås. Oles sønn, Amund Olsen (f. 1889), overtok så og bosatte seg ved Svartvatnet som bureiser. Da ban ble g. m. en datter av Nils Olsen, Emilie (f. 1900), fikk ban også overta storparten av hans eiendom ved Svartvatnet. Amund er dyktig bygningssnekker, og har lagt mye jord under kultur. Bruket kalles na Solstad.

Br.nr. 12. Svartvatnet. Skogteigen som 1908 ble fraskilt og fikk hovedbrukets nr., ble 1941 kjøpt av Othelius Boltås. Han overdro den 1951 til svigersønn, Edmund Nilsen fra Planterhaug, som har satt seg ned her som bureiser.

Plass III (l.nr. 220). En svigersønn av «Rik-Anders», 1) Paul Eriksen (f. 1785, d. 1835), satte seg ned som rydningsmann på vest­siden av Svartvatnet, nær amtsgrensen. Han giftet seg 1815 med Kirstine Andersdtr. (f. 1775, d. 1837), og bodde på plassen til sin død. Sønnen, 2) Erik Paulsen (f. 1816), interesserte seg lite for jordbruk, og oppførte sin gamme flere steder. Han giftet seg 1842 med en enke, Maren Nilsdtr. fra svensk Lappland, som var om lag 25 år eldre enn ham. Så lenge hun levde, bodde han på Øverland, men da han 1854 giftet seg på nytt med Petrikke Askildsdtr. (f. 1832), flyttet han til Stuneshaug på sørsiden av amtsgrensen. Erik dro mest omkring på handelsstedene og der hvor folk kom sammen, gjorde taskenspiller­kunster og narrestreker, og levde av det folk ga ham.

3) Henrik Nilsen (f. 1845) fra nedre Boltås, flyttet hit i 1870-åra, og fikk visstnok skjøte på bruket. Han var g. m. Karen Marie Olsdtr. (f. 1835) fra Ballangsmark, og drev gårdsbruk og fiske. To sønner delte eiendommen 30/10 1906 (br.nr. 14 og 32).

Br. nr. 14, Svartvatnet. 4) Gunnar Henriksen (f. 1873) som ble eier av denne parten, var døvstum og døde ved et ulykkestilfelle uten å være gift. Jorda etter ham ble delt opp i 5 parseller og utlagt til hans søsken. En av parsellene brukes fra Boltås, to av dem (br.nr. 14 og br.nr. 59, Nordlund), brukes av Andreas Nordlund som er g. m. avdødes brordatter, Hanna Øverland. De to siste parsellene (br.nr. 57 og 58), eies og brukes av Gunnars søstersønn Hilmar Henriksen.

Br. nr. 32, Øverland. 1) Ole Johan Henriksen (f.1866) overtok den andre halvpart etter faren allerede sist i 1890-åra. Han ble g. m. Ragnhild Henriksdtr. (f. 1872) fra Nipen, og levde av gårdsbruk, fiske og forskjellig arbeid. To av sønnene, 2) Henrik og Olaus Olsen, fikk skjøte på bruket 1928 for 2500 kroner, og delte det 4/7 1930 (br.nr. 32 og br.nr. 49, Molund). En tredje sønn. Reidar Olsen, fikk en part i nedre Boltås (br.nr. 27), som faren kjøpte 1914.

Del denne siden:
Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p Google+

Skånland kommune

evenskjer303

Kommunevåpenet som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging.

Skulpturlandskap Nordland

evenskjer304

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas


Webløsning ©2011-2016 av Web Norge