BRUKERE PÅ BREISTRAND:

Erik Johnsen satt som leilending på Breistrand 1567. I 1609 var gården delt mellom Sivert Tørresen og Peder Arntsen. De var da begge gamle folk, og Siverts to sønner Einer og Tørres Sivertsen, overtok hver sin part omkr. 1615. I den følgende tiden skiftet brukerne ustanselig. I slutten av 1620-åra bygslet JohnTorstensen en jordepart, og noe senere bodde Sivert Kristoffersen, Peder Mikkelsen og Amund Eriksen i kortere tid på Breistrand. Først fra slutten av 1640-åra er det mulig å få en viss sammenheng i brukerrekken.

I 1646 bygslet 1) Iver og Kristen Hansen (f. ca. 1611, d. ca. 1686) hver sin halvpart av gården og var antakelig brødre. Iver døde ellerflyttet etter få år, og fra 1652 satt Kristen som eneste leilending på Breistrand. Han drev gården til sin død og har tilsynelatende vært en alminnelig velsituert fiskerbonde. Jorda var lite utnyttet - i 1664 betalte han tiende av bare 3 kyr og en kornavling på 7 tønner - men fisket var det viktigste. I 1660-åra gikk silda inn i Lavangsfjorden, og folk idistriktet gjorde gode fangster. Da den første postruten gjennom Nord-Norge ble opprettet, ble Kristen postfører på strekningen Breistrand - Vollstad. Dette var riktignok ikke mye å bli rik av – en halv rdlr om året og fritakelse for visse skatter.

Da Kristen døde, ble gården delt. Hans enke og eneste sønn 2) Hans Kristensen (f. 1658), beholdt den ene halvparten, men etter at moren var død, flyttet sønnen fra Breistrand. Antakelig var det denne Hans Kristensen som i 1710 var klokker i Vågan. Den ledige jordeparten ble bygslet av en mann fra Vesterålen, 3) Peder Jakobsen (f. ca. 1669, d. 1707). Han drev bruket under «slette Vilkor», og omkom lille julaften 1707 «ved en ulyckelig Hendelse paa Søen» sammen med svogeren. Peders enke, Anne Israelsdtr. fra Rødberg, satt igjen i stor fattigdom med 4 barn i alderen ½ til 9 år. Hele boet etter ham ble vurdert til 27 rdlr., og derav var 18 rdlr. gjeld. Enken giftet seg på nytt 1718 med 4) Klaus Olsen (f. ca. 1684, d. 1732), som var oppfostret på Bø. Han flyttet hit og overtok sin kones jord, men måtte forlate gården da Henrik Warberg i 1729 bosatte seg på Breistrand. Klaus satte seg senere ned som husmann på Sør-Rollnes og døde der.

Den andre halvparten av jorda etter Kristen Hansen ble bygslet av Hans Jakobsen (f. ca. 1635, d. 1704). Han kom i 1660-åra til Breistrand som dreng, og satt senere som husmann på gården inntil han ca. 1686 fikk overta jord som leilending. Av hans mange barn er disse omtalt: Jakob, Peder, Kristen, Lars og Malene. Eldste sønn, Jakob Hansen (f. 1669), overtok etter farens død, og ble g. m. Karen Jensdtr., datter av bondelensmann J. Stenholt på Lille-Skånland. Hun døde 1711, og Jakob giftet seg på nytt med Elen Henriksdtr. Også Jakob ble utsagt fra Breistrand 1729. Han fikk bygsle en jordepart i Sør-­Rollnes og flyttet dit.

5) Henrik Mathias Warberg (f. 1700, d. 1775), bosatte seg på Breistrand våren 1729, og fikk skjøte på gården 10. juni samme år av faren. Hans Rasmussen Warberg på Tjelle i Ofoten. Slekten var opprinnelig fra Laaland i Danmark, og Henriks bestefar døde som visepastor til Trondenes. Henrik ble stamfar for en stor etterslekt (slektsnavnet ble fra omkr. 1800 vanlig skrevet Valberg), og på samtlige bruk på Breistrand sitter ennå hans etterkommere (i 1955). Samme år som han overtok gården, ble han g. m. Martha Sofie Rafaelsdtr. Harr (f. 1704, d. 1777) fra Lavangen; barn: Lucia Kristine f. ca. 1730 (se Stor-Skånland), Rafael f. 1732 (se Stor-Skånland), Arve f. 1736, Mons f. 1738 (se Sandtorg), Peder f. 1740 (utkommandert til Fredriksvern og døde der), Jakob f. 1743 og Helene f. 1745 (se Breivik). Henrik brukte gården i over 40 år, førte stort hus på Breistrand og var en av distriktets mest velstående bønder. Da eldste sønn. Rafael, bosatte seg som leilending på Stor‑Skånland, solgte Henrik gården til to yngre sønner. På tinget 1775 lyste Rafael sin odelsrett til eiendommen, og forbeholdt seg rett til å innløse den så snart han kunne skaffe penger. Det ser imidlertid ikke ut til at ban greidde det, for hans to brødre beholdt gården.

Bruk 1. 6) Arve Henriksen Warberg (f. 1736, d. 1792), kjøpte tredjeparten av farsgården 30. oktober 1762 for 15 rdlr. Da moren døde 15 år senere, fikk han dessuten overta 18 mark og var dermed eier av halve Breistrand. Han ble g. 1768 m. Margrethe Olsdtr. Gram (f. 1745, d. 1821) fra Haukebø; barn: Marta Sofie f. 1772, Mette Marie f. 1773. Ole Paul f. 1775, Lucie Katrine f. 1777. Gunhild Rebekka f. 1779, Ane Margrethe f. 1781, Henrikke f. 1783. Henrik Mathias f. 1786 og Elen Debora f. 1788. Arve drev fiske og forholdsvis stort gårdsbruk — i 1792 fødde han 2 hester, 7 kyr, 6 saner og 6 geiter —, men døde fra den store barneflokken mens de fleste ennå var små. Han etterlot dem en stor arv (skifte sl. 16/8 1793), og enken greidde å holde familien sammen. Eldste sønn døde allerede 1796, og i omtrent 30 år drev enken bruket i lag med barna. Etter hennes død, innløste 7) Henrik Mathias Arvesen Valberg (f. 1786. d. 1846), alle sine søstre og overtok hele bruket. Han giftet seg 1820 med Elen Debora Madsdtr. (f. 1792, d. 1856) fra nedre Lavangen, og hadde 4 barn som vokste opp: Margrethe Sofie f. 1821, tvill. Ole Paul og Helene f. 1827, og Rebekka f. ?. Henrik satt her som fisker og bonde til sin død. Sønnen, 8) Ole Paul Henriksen Valberg (f. 1827. d. 1908), arvet hele bruket ved skifte etter faren, sl. 17/12 1847. Også Ole hentet sin kone, Helene Rebekka Larsdtr. (f. 1830), fra nedre Lavangen, og var en av Sørbygdas rikeste bønder. Etter utskiftningene ble hans bruk det nordligste. Eneste datter, Elen (f. 1858), og hennes mann, 9) Edvard Samuelsen (f. 1857, d. 1927) fra nedre Lavangen, arvet bruket da Ole døde. Edvard ble poståpner for distriktet, og ga sine tre barn hjemmel på eiendommen allerede 10/10 1912, men de skylddelte den mellom seg først 11/12 1929 (bnr 1. 53 og 54).

Bnr 1 + 54, Breistrand. Den parten som fikk bnr. 1, var opprinnelig tiltenkt datteren, Gudrun Samuelsen (f. 1899). Hun ble senere gift på et av de andre brukene på Breistrand, og eldste bror, 10) Eivind Samuelsen (f.1890), overtok både denne parten og br.nr. 54, Borgestad. Han eier dermed 2/3 av farens jord, har overtatt poståpneriet, og er g. m. Elise Blomli fra Målselv.

Bnr 53, Vårtun. Resten av nordre Breistrand eies og brukes av Sigurd Samuelsen (f. 1895). Hans kone, Asta Hansen, er fra Bjarkøy.

Bruk II (l.nr. 210, 2 pd. 6 m.). Den yngste av Henrik Warbergs sønner, 1) Jakob Henriksen Warberg (f. 1743, d. 1800), kom til å overta den andre halvparten av Breistrand. Han fikk 27/10 1872 skjøte på en hel vågsleie for 30 rdlr., men overdro senere 18 mark til broren (se br. I). Jakob ble g. m. en annen av Gram-døtrene fra Haukebø, Ingeborg Sofie Olsdtr. (f. 1747, d. 1818) ; barn: Martha Sofie f. 1779, Mette Marie f. 1781, Henrik Mathias f. 1783, tvill. Hans og Olava f. 1789, og Nils Olai f. 1795. Jakob var en usedvanlig driftig fisker og bonde. Han rodde som høvedsmann både i Lofoten og Finnmark, og eide fembøring og to åttringer. Han ble da også etterhvert en rik mann. Ved skifte etter ham, sl. 7/1 1802, etterlot han en formue på omkr. 900 rdlr., hvorav 200 rdlr. i kontanter. Jorda ble utlagt til enken og barna, og de drev den i lag inntil Ingeborg Sofie døde 1818. Senere innløste eldste sønn, 2) Henrik Mathias Jakobsen Valberg (f. 1783, d. 1851), alle sine søsken. Han ble g. 1820 m. Ane Margretbe Olsdtr. (f. 1786, d. etter 1865) fra Sør-Rollnes, og hadde en eneste datter, Ingeborg Sofie f. 1821. Ingeborg giftet seg med sitt søskenbarn, 3) Jakob Pareli Ernstsen (f. 1810, d. etter 1900) fra Forhamn, og han overtok bruket 15/7 1845 for 150 spd. og kår til svigerforeldrene. Jakob var den siste som drev søndre Breistrand samlet. I 1875 fødde han 2 hester, 10 storfe og 10 småfe, og drev fiske ved siden av. Tre sønner fikk skjøte 19/8 1899 for 4000 kroner, og delte eiendommen 2/10 1901 (bnr 2, 20 og 21).

Bnr 2, Breistrand. Eldste sønn. 4) Henrik Jakobsen (f. 1842), beholdt hovedbruket. Han levde ugift, og solgte eiendommen 1923 til en slektning, Henrik Valberg Vorren (f. 1906), Neiden i Finnmark. Han kom aldri til å bo her, og det ble Henrik Jakobsens brorsønn, 5) Agnar Jakobsen (f. 1898), som drev jorda. I 1942 fikk ban også hjemmel på bruket; g. m. Aslaug Bakkebø fra Lakså i Ofoten.

Bnr 20, Hamnstad. 1) Ernst Jakobsen (f. 1844) overtok denne tredjeparten, og var g. m. Laura Johansdtr. (f. 1865) fra nedre Lavangen. Ernst rodde fiske som høvedsmann, eide senere jakt og drev en tid oppkjøp av sild og fisk ved siden av gårdsbruket. Sønn. 2) Johan Jakobsen Hamstad (f. 1894), er eier fra 1932. g. m. Kristine Pedersen fra Sør-Rollnes.

En parsell (br.nr. 65, Nyheim), ble 1938 fraskilt til broren, Albert Hamstad (f. 1904).

Bnr 21. Seljevoll, 1) John Jakobsen (f. 1860) ble eier av resten av farsbruket, og ble g. m. Elen Sørensdtr. Scbjelderup (f. 1865) fra ytre Tovik. John drev gårdsbruk og fiske, og driftet med egen fembøring i Lofoten og Finnmark. Senere hadde han også sild­notbruk, eide jakt, og kjøpte 1917 kutter. Bruket ble 1922 delt mellom to sønner, Agnar og 2) Søren Jakobsen (f. 1894), men da Agnar senere overtok bnr 2, ble Søren eier av hele denne eien­dommen. Han ble g. m. Gudrun Samuelsen (f. 1899) fra bnr 1, og er nå den eneste på gården som driver ervervsmessig fiske. Han har egen skøyte og deltar i sildfisket.

HUSMANNSPLASS VED SJØEN

Trongveien het en liten plass nede ved sjøkanten, rett opp for Søren Jakobsens brygge, hvor tomta ennå kan sees. Abraham Johan Olsen (f. 1823), sønn av husmann Ole Hansen på Tovikmoa, bygde den vesle stua i Trongveien i slutten av 1850-åra. Kona hans het Hanna Jensdtr. (f. 1830), og de fødde opp 6 barn her. Det fantes ikke jord til plassen, men Abraham sanket litt for i marka til noen saner og geiter, og levde for øvrig av fiske. Både Abraham og Hanna døde i Trongveien, og to sønner, Jens (f. 1863) og Robert Abrabamsen (f. 1860), bodde her til omkr. 1910. Da ble stua solgt og plassen nedlagt.

GAMLE RYDNINGSPLASSER I MARKA

Tennåsen ligger ved Lavangsskjellet og er den første marke­gården en kommer til i Breistrandmarka, når en følger veien innover fra sjøen (se også under Lavangen).

1) Peder Rasmussen kom om våren 1824 til Breistrand og ba om å bli anvist en plass, og fikk lov til å sette seg ned som rydningsmann på Tennåsen. Etter tradisjonen var Peder født i Helløy i Bjarkøy. Kona hans het Karen Lucie Andersdtr., og de bodde på Tennåsen som husmannsfolk til sin død. Sønnen, 2) Markus Peder Pedersen (f. 1824, d. 1893), overtok plassen etter foreldrene. Han ble g. 1848 m. lngeborg Lavina Gabrielsdtr. (f. 1828) fra Kirkhaugen i Evenesmark, og hadde mange barn med henne. Etter hennes død, giftet han seg på nytt med Johanna Cecilie Arntsdtr. (f. 1831) fra Stor-Skånland. I Markus Peders tid ble Tennåsen en ganske stor plass. I 1875 fødde han hest, 4 kyr og 8 saner, og sådde litt korn. Plikten var 2 spd., som vanlig ble betalt i kontanter.

Bnr 30, Norås. Markus Peders yngste sønn, 3) Parelius Markussen (f. 1871), fikk 8/10 1908 utskilt noe over halvparten av farens plass, og kjøpte jorda av søndre Breistrands oppsittere for 850 kroner. Parelius ble g. m. Anna Sofie Henriksdtr. (f. 1878) nedre Boltås, og drev fiske og gårdsbruk. En tredjepart av eiendommen ble skilt fra allerede 1908 (bnr 31, Åsli). Dessuten fikk Tollef Johnsen Vitberås kjøpe en liten parsell 1917. Resten av bruket har sønnen, 4) Hilmar Markussen Norås (f. 1910), overtatt fra 1940.

Bnr 31, Åsli. Edvard Olsen, sønn av samen Ole Mikkelsen nedre Boltås, kjøpte først denne parsellen, men gikk senere fra kjøpet. I stedet overtok Fetter Pedersen fra Kirkhaugen i Evenesmark. Hans sønn, Halvdan Pettersen (f. 1905), er eier fra 1936.

Bnr 38, Tennås. 1) Martinus Markussen (f. 1857), en annen sønn av Markus Peder, overtok resten av farens plass på Tennåsen i slutten av 1880-åra, men flyttet etter et års tid. 2) Elias Bertheus Hansen (f. 1847) fra Evenesmark. satte seg så ned her som husmann under Breistrand. Hans kone, Margrehte Larsdtr. (f. 1855), var fra nedre Lavangen. Deres sønn, 3) Ingvald Eliassen (f. 1891), fikk plassen utskilt som eget bruk 31/7 1918, og kjøpte eiendommen for 1500 kroner. Ingvald ble g. in. Anna Kristiansdtr. fra Møkkeland. En sønn, 4) Reinulf Tennås (f. 1921), overtok 1938, men flyttet senere til Bogen. 5) Jakob Hamstad (f. 1892) fra Breistrand, er eier fra 1948.