header

RØDBERG

Rødberg ligger ut mot Lavangsfjorden og strekker seg nordover langs en smal vik av fjorden som kalles Trøssen. Nabogården i nord, Trøssen, ble skyldsatt som egen gård i 1777, delvis innenfor Rødbergs leiemål, og oppsitteren der hadde før vært husmann under Rødberg Ved skyldsetningen ble grensen mellom de to gårdene fastsatt å være Luråa og en stor merket bjørk (!). Først 8/10 1846 ble et skikkelig skjell med Trøssen oppgått. Skjellet skulle begynne ved sjøen i et oppkomme ved et berg og gå i ø.n.ø. retning til en stor stein i Stormyra. Derfra skulle kursen være ø. til s. over Krokmyrhågen, Skjellhågen og en stor stein på Husmannen. Gårdens sørgrense er beskrevet under Breistrand.

Oppsitterne regnet fra gammelt av Rødbergs utmark inn til høyeste fjell, men her, som på gårdene sønnenfor, ble det innerste utmarks­området i 1830-åra skåret over og gjort til statsalmenning (se Erikjord).

Den eldste innmarka lå på neset sønnenfor Osen, og her, rett sørvest for bebyggelsen på br.nr. 1, lå den felles gårdsgrunnen, hvor husene lå tett sammen like til 1870-åra.

Bortsett fra en spydspiss av skifer fra yngre steinalder, er ingen arkeologiske funn bevart fra gården. Antakelig ble Rødberg (g.no. Rauðaberg) navnet må sikte til en rødlig farge på et berg i nærheten: jfr. Rødneset utenfor Gammelgården), først ryddet på 1500-tallet.

I en fullmakt dat. 10/8 15491) fra borgermester i Bergen, Laurits Pederssøn, til Aslak Engelbregtson, erkebiskop Olav Engelbregtsons bror og tidligere setesvein i Trondenes, får Aslak frie hender til å bygsle bort «myne jorder i Tiellesuntt som er Stocke, Loffanger,

rødberg 03

Rødberg med Trøssen i bakgrunnen

Bredestrand og Rødeberg som nu nylis 3 aar siiden forledenn uptagitt ere». Dersom dette «uptagitt» kan tolkes som «ryddet, tatt i bruk», skulle gårdens alder nøyaktig kunne dateres fra 1546, og det kan stemme godt for Breistrand og Rødberg. Lavangen derimot har uten tvil vært ryddet før. dersom da ikke gården har ligget øde en tid.

Rødberg hadde en oppsitter 1567, men på 1600-tallet var gården vanlig delt i to bruk. I de første tiåra av 1700-tallet ble så jorda for en tid fordelt mellom 4 leilendinger, men da eieren selv overtok gården 1736, samlet han den til ett bruk.

Først omkr. 1820 ble R. på nytt delt i to, men jorda ble drevet i fellesskap inntil en minnelig utskiftning av 8/10 1846 gikk opp grenser i innmarka mellom de to oppsitterne. Begge fikk sin hovedteig ved Gammelgården sør for Osen, og en teig ved husmannsplassen Heimen, nord ved grensen mot Trøssen. Området mellom Kalmoelva som renner ut i Osen, og Heimen ble også fordelt. Men grensene, særlig mellom hovedteigene, var ikke absolutte. En offentlig utskiftning i 1879. gjorde slutt på alle disse restene av hopehav i innmarka. Forretningen gjaldt bare hovedteigene sør for Osen. og en enkel skillelinje mellom dem ble oppgått fra sjøen, gjennom Gammelgården til utmark. Oppsitterne ble pålagt å flytte noen hus, og etterhvert ble den gamle gårdsgrunnen helt ryddet. Allerede før utskiftningen var teigene nord i Heimen blitt til selvstendige bruk, og i tidsrommet 1866—1911 ble strekningen mellom Kalmoelva og Heimen stykket opp i en rekke større og mindre parseller. som er forvandlet til frodige småbruk. Samtidig er de gamle hovedbrukene blitt delt. Rødberg hadde 1926 i alt 13 bruksenheter. og oppdelingen har fortsatt senere.

EIERE: Rødberg var odelsjord gjennom hele dansketiden likesom Breistrand og Lavangen, men gårdene var likevel i flere hundre år brukt av leilendinger.

Det første hjemmelsdokument som er bevart, skriver seg fra 10./8 1559. Borgermester i Bergen, Laurits Pederssøn, solgte da Rødberg. Breistrand og Lavangen for 80 rdlr. til «ærlig og velbyrdyg» mann. Hans Pederssøn, Tjøtta på Helgeland. Ved skifte etter ham, holdt i Bergen 26/8 1573, ble Rødberg og Breistrand tilsammen vurdert likeverdig med Lavangen, og delt mellom arvingene. Svogeren, Morten Mikkelsen, arvet R. og B.. som senere fulgtes ad i kjøp og salg i over 150 år.

I 1610 tilhørte de to gårdene res. kap. til Skjervøy, «Her Jakob», og etter hans død ca. 1627, gikk de over til skipper og lensmann i Astafjord, Mikkel Larsen, Lille-Grøsnes, som kanskje var gift med en dlatter av presten. Mikkel døde omkr. 1660, og hans enke eller datter, Maren, arvet de to gårdene i Trondenes. Maren giftet seg senere med Christen Pedersen, som overtok både Lille-Grøsnes og hennes jordeiendommer for øvrig. Christen solgte Rødberg og Breistrand omkr. 1680 til fogden Nils Mortensen i Sørvik, og etter fogdens død, gikk gårdene i arv til svigersønn Christen Mathisen (Trane). Da Mathisen omkom 1709, var hans bo insolvent, og gårdene ble derfor utlagt til kjøpmann Johan Ehlers på Bryggen i Bergen for takst-summen 90 rdlr.

Skipper Hans Rasmussen Warberg på Tjelle i Ofoten innløste senere R. og B.. men Mathisens sønn, Mathis Christensen. gjorde kjent på tinget i Sørvik 8/7 1726, at han var odelsberettiget til gårdene, og lyste sin pengemangel for annen gang. Han «haabede ved Guds hjelp» at han skulle kunne skaffe pengene innen fristens utløp. Det greidde han imidlertid ikke. Den 10/6 1729 skjøtet Warherg gården Breistrand til sin sånn, Henrik Mathias Warherg, som nå bosatte seg der. Syv år etter arvet en annen sønn, Anders Warherg, gården Rødberg ved skifte (sl. 27/10 1836) etter moren. Lucie Munch. Også han flyttet til sin eiendom, og begge gårdene har senere vært i brukernes eie.

BRUKERE: Enken Karen satt som eneste leilending på Rødberg 1567. I 1609 hadde gården to oppsittere: Tor Nilsen brukte den ene halvparten til sin død ca. 1649, og enken Sissel Mikkelsdtr. oppga jorda 1651 til to brødre, Morten og Elling Sivertsen, visstnok fra Breistrand. Morten døde 1663, og broren flyttet senere fra R. En Rasmus Olsen, kalt Rasmus Smed, flyttet hit fra Stor-Skånland og overtok, og satt som bygselmann på halve gården til 1700. Nå ble bruket for en tid delt i tre deler. En sønn, Hans Rasmussen (f. 1679), var smed liksom faren og bygslet den ene tredjeparten. I 1720 ble han dømt til å stå tre søndager i gapestokken ved Trondenes kirke «for sit begangne Horerie med Synnøve Hansdtr.». Han ble også ilagt en bot på 12 rdlr., men ved registreringen av hans eiendeler var det ikke mulig å bringe det til mer enn vel 7 rdlr. Bl.a. ble alle hans smieredskaper beslaglagt. Hans levde senere på R. som fattig innerst. De to andre tredjepartene av Rasmus Smeds bruk ble overtatt av Peder Pedersen og Lars Olsen, antakelig hans svigersønner. De måtte imidlertid begge oppgi sin jord 1736, da Anders Warberg flyttet til Rødberg.

Fra Heimen på Rødberg.

rødberg 01 

 Den andre halvparten av gården ble 1609-1643 brukt av Mikkel Mikkelsen. En Nils Halvorsen (f. 1626) overtok etter enken 1651. Han døde 1669, og enken hans ble visstnok gift med Israel Danielsen (f. 1638, d. ca. 1720), som senere drev bruket i omkr. 50 år. Israel var gift to ganger og hadde flere barn, men familien ble rammet av den ene ulykken etter den andre. Sønnen Jonas satte seg ned som husmann i Rødbergmark, men satte livet til på sjøen lille julaften 1707, sammen med en svoger på Breistrand. En datter, Ingeborg, og svigersønnen, Peder Johnsen, ble 1714 dømt til døden for blodskam. Peder var egentlig gift med Sofie Israelsdtr., men fikk et barn med hennes halvsøster, Ingeborg. Dette ble ansett som en alvorlig for­brytelse mot Guds lov. Ingen av barna kom til å overta jord på R. I 1716 avsto Israel halve bruket til Peder Hansen, og da han selv døde, ble resten av den skylda han brukte fordelt mellom de andre oppsitterne. Også Peder måtte 1736 vike plassen, da gården ble samlet under den nye eieren.

Et fellestrekk ved de fleste brukerne på R. 1609-1736. var den store fattigdommen de levde i. Gården var lite utnyttet. I 1664 f. eks. ble der ikke betalt tiende hverken av kyr eller kornavling, noe som tyder på at gårdsdrifta har ligget helt nede. Ennå i 1720 hadde de 5 oppsitterne tilsammen bare 4 kyr.

Fra Heimen på Rødberg

rødberg 02

Slik var stillingen da 1) Anders Hansen Warberg (f. 1705. d. 1765) overtok hele Rødberg. (Om hans slekt, se Breistrand.) I skiftet etter hans mor ble gården taksert for 45 spd. Antakelig var storparten av eiendommen tilvokst med skog. Anders ble g. m. sitt søskenbarn Anne Helene Juel (f. 1710. d. 1786), datter av res. kap. til Torsken. Johan Sebastiansen Juel. Av deres mange barn var det bare tre som vokste opp: Per Maursund f. 1744, Helene Gabrikke f. 1745 og Gabriel Røg f. 1747.

Det var ingen velstand på R. i Anders Warbergs tid. Da han døde 1765, ble hele boet taksert til 88 rdlr., odelsjorda medregnet, men så var heller ikke gjelda stor. Buskapen var: 1 hest, 4 storfe og 16 småfe. Enken drev gården i lag med sønnene ennå i 20 år. Først etter hennes død innløste yngste sønn, 2) Gabriel Røg Andersen (f. 1747. d. 1816), begge sine søsken. Han giftet seg 1797 med sin slektning, Martha Sofie Rafaelsdtr. Warberg (f. 1772. d. 1810) fra Stor-Skånland. enke etter Lars Andersen Sama; barn: Anne Helene f. 1799 og Berthe Kirstine f. 1801. Gabriel var driftig fisker og forbedret også gården atskillig. Da han døde 1816, etterlot han døtrene en arv på 634 rbdlr. Anne og Berthe var henholdsvis 17 og 15 år da de ble foreldreløse, og satt nå som eiere av hver sin halvpart av Rødberg. Allerede året etter giftet Anne Helene (f. 1799, d. 1840) seg med Kasper Jakobsen (f. 1781, d. etter 1865) fra Sandnes i Tjeldsund (se br. II), og han brukte en tid hele gården, inntil også søsteren giftet seg overtok sin part.

Bruk 1.Berthe Kirstine (f. 1801, d. ca. 1860) ble først gift 1822 med 3) Rafael Madsen (f. 1796, d. 1834) fra nedre Lavangen. Han overtok sin kones eiendom, var høvedsmann på egen fembøring og sto seg godt, men døde bare 38 år gammel. Enken satt igjen med tre små døtre. Hun giftet seg på nytt med 4) Jakob Henrik Valberg Hansen (f. 1807) fra Stor-Skånland, og han drev nå bruket en mannsalder som bonde og fisker.

En teig i Heimen, nord i gården, ble skilt fra 1872 og solgt. Resten av eiendommen gikk 29/6 1874 over til eneste sønn, 5) Rafael Mathias Valberg Jakobsen (f. 1845, d. ca. 1914) for 500 spd. Rafael hadde fembøring i lag med naboen, Mikal Andreassen. De driftet med storgarn i Lofoten og juksa i Finnmark, og fisket også med seinot. Rafael var dessuten sin tids største gårdbruker på Rødberg, men solgte etterhvert fra flere parseller, som tilsammen utgjorde mer enn halvparten av brukets skyld (se hr.nr. 18, 19 og 24). Han var g.m. Jakobine Johanne Lind Larsdtr, (f. 1847) fra nedre Lavangen.

B r. n r. 1, R ø d b e r g. Deres eldste sønn, 6) Hagrup Valberg Rafaelsen (f. 1878), overtok hovedbruket 15/4 1909 for 3000 kroner. Eiendommen ligger sør i gården, ut mot Rødneset. Hagerup ble g.m. Magna Indianne Jakobsdtr. (f. 1884). Hun er født på Blomli i Målselv, men kom til Rødberg sammen med faren (se br.nr. 3). Bruket ble delt 1947 mellom to av sønnene (bnr. 1 og 35). 7) Rudolf Rafaelsen (f. 1916) ble eier av bnr. 1. Arne Joakim Rafaelsen, som var tiltenkt den andre halvparten, døde 1947. Hans umyndige barn fikk derfor skjøte, men moren, Helga Pedersen fra Tromsø, sto for gårdsdrifta.

B r. n r. 2, H e i m e n, ligger nord i gården, utskilt 2/7 1872 med 9 mark gammel skyld. Det hadde i lengere tid vært husmannsplass i Heimen, og dette bruket er bare en del av det som opprinnelig gikk under navnet Heimen. 1) Johannes Nilsen (f. 1793) fra Dolstad i Vefsen fikk 1829 festeseddel på en plass her av Rafael Madsen, med en årlig plikt som svarte til 11/2 spd. Etter ham satt en enke, 2) Karen Kirstine Andersdtr. (f. 1800) fra Trøssen, i mange år på plassen.

Hun hadde tidligere vært gift på Fjelldal i Tjeldsund. Hennes brorsønn, 3) Peder Rafael Harr Hansen (f. 1833, d. 1903) fra Trøssen, drev plassen for henne i mange år, og da han samtidig var en søstersønn av hovedbrukets eier, fikk han 25/9 1872 kjøpe eiendommen for 250 spd. Peder ble g. m. Ane Mathea Peroline Olsdtr. (f. 1851) fra Skar i Ofoten. Han forvandlet den gamle plassen til et godt bruk, og deltok i fiske. Sønn, 4) Bernhof Pedersen (f. 1885), overtok 12/5 1923.

 

rødberg 04

Bryllupsbilde 1895? Peder og Rebekka Rødberg. fotograf: Celia Hammer. Bildet er gitt til Sør-Troms Museum av Jenny Karlsen.

B r. n r. 18, S a l b e r g, er en liten parsell ved Osen, fraskilt 11/10 1906. 1) Theodor Jentoft Jakobsen (f. 1856) fikk kjøpekontrakt på parsellen 5/1 1893 og oppførte hus her. Han var født på Ramstad i Tjeldsund, men kom som barn til Rødberg med sine foreldre (se br.nr. 7). Foruten Salberg kjøpte han 1908 også en annen liten teig (br.nr. 22, Osvik ), og levde av småbruk og snekkerhåndverk. Hans kone, Anne Abrahamsdtr. (f. 1857). var fra plassen Trongveien under Breistrand. Sønn, Jakob Salberg (f. 1897). er eier fra 1950.

B r. n r. 1 9. V a r b e r g, ligger ved Osen. sør for Kalmoelva. fraskilt 23 10 1906 med 1/3 av hovedbrukets skyld. 1) Peder Aas Pettersen (f. 1872) fra Skånes i Ofoten. ble g. m. Rafael Jakobsens datter, Rebekka Josefine Valberg (f. 1874), og overtok denne parten med henne. De var barnløse, og solgte derfor bruket 1932 til 2) Gurenius Klaussen (f. 1899) fra øvre Sandstrand, og tok kår hos ham. En parsell (Buvik, br.nr. 25), nord for elva, ble frasolgt 1922 til Harald Hansen (f. 1872) fra Evenesmark.

B r. n r. 2 4, St rå l b e r g, ligger innenfor Osen, på begge sider av Hansheimelva. Etterat de andre parsellene var utskilt, var denne teigen blitt liggende atskilt fra hovedbruket. Den var ikke oppdyrket, men ble nyttet som utslått. Hans Ingebrigtsen (f. 1886) fra Rødbergmark, giftet seg med en annen av Rafaels døtre, Helene Amalie Røg (f. 1880), og fikk overta denne teigen 7/6 1912. Han har bebygd og dyrket opp eiendommen. og har dessuten drevet som anleggsarbeider, bl. a. i Kirkenes. Etter Helenes død er han gift på nytt med Agnethe Kathea Larsen fra Kilbotn.

Bruk II. Som nevnt ovenfor ble 1) Kasper Jakobsen eier av denne halvparten av Rødberg med sin kone. Anne Helene Gabrielsdtr. Deres barn var: Jakob f. 1819, Albrigt f. 1820,

rødberg 05

Kondrad og Hilma Rødberg.

Gabriel Andreas f. 1821, Martha Sofie f. 1823 og Anne Birgitte f. 1826. To av sønnene delte eiendommen 13/9 1856 (br.nr. -1 og 6.).

B r. n r. 4, R ø d b e r g. Eldste sønn, 2) Jakob Kaspersen (f. 1819, d. 1909), overtok hovedbruket sør i gården med 2/3 av skylda. Jakob drev som fisker og bonde, og ble g. m. Maren Stina Trondsdtr.(f. 1833) fra Ramstad i Tjeldsund. Det gikk etterhvert ut med ham økonomisk. Han solgte fra over halvparten av jorda (se br.nr. 3 og 5), og omkr. 1890 gikk også hovedbruket til tvangsauksjon. Jakob hodde senere som fattig innerst i Trøssen.

3) Nils Nikolai Johnsen (f. 1862, d. 1905), født i Botnmark av samiske foreldre, kjøpte bruket for 1815 kroner (skjøte dat. 15/12 1892). Han bosatte seg her, drev gårdsbruk og fiske, og var g. m. Inger Johnsdtr. (f. 1869) fra Kjønna. Eiendommen ble delt 1930 mellom to av barna (br.nr. 4 og br.nr. 29, Farstad). Nils Rødberg fikk hjemmel på hovedbruket, som ligger innenfor Rødbergklubben. Han er utdannet teolog og er nå prest på Lyngseidet. Hans søster. 4) Johanna Nilsen (f. 1893), har derfor overtatt fra 1945. Den utskilte halvparten ovenfor Okseberget, eies og brukes av John Nilsen (f. 1895).

B r. n r. 3.Okseberget. er en liten parsell ved sjøkanten, utskilt 30/9 1863. Det fins ingen utmark til eiendommen, bare havnegangs-rett. 1) Johan Kristoffer Trondsen (f. 1827) fra Ramstad, svoger til hovedbrukets eier, satte seg først ned her som husmann omkr. 1860. Han var g. m. Else Anna Halvorsdtr. (f. 1828) fra Fjelldal, og levde av fiske og snekkeri. En sønn. 2) Konrad Johansen (f. 1871), overtok parsellen, men døde ung. Enken. Augusta Mikalsen (f. 1874), giftet seg på nytt med 3) Jakob Olsen fra Blomli i Målselv. og deres sønn, 4) Magnar Olsen (f. 1913), er eier fra 1946.

B r. n r. 5, Rødberg. 1) Mikal Andreassen (f. 1937), fra en plass under nordre Steinsland, kjøpte 19/5 1876 halvparten av Jakob Kaspersens jord for 200 kroner. Eiendommen ligger helt sør ved Breistrandsskjellet. Mikal bygde og bosatte seg her, og var driftig fisker og bonde. Hans kone, Mette Anne Hansdtr. (f. 1848). var fra nordre Steinsland. Svigersønn, 2) Bernhard Konrad Jentoft Hansen (f. 1870) fra Lien i Ofoten, overtok 11/12 1909, og var g. m. Sara Mikalsdtr. (f. 1877). Eiendommen ble delt 1933 (br.nr. 5 og br.nr. 33, Nyheim). Sønn, 3) Mikal Hansen (f. 1921) eier hovedbruket fra 1948. Den utskilte parten ble 1936 overdratt til en annen sønn, Augustinus Hansen (f. 1903).

B r. n r. 6. R ø d b e r g. 1) Gabriel Andreas Kaspersen (f. 1821, d. 1872) fikk 18/9 1851 skjøte på 1/3 av farsbruket for 83 spd. 40 sk. Bruket omfattet opprinnelig området på to sider av br.nr. 2, nord i gården, og Gabriel bosatte seg i den egentlige Heimen, rett sør for Trøssenskjellet. Han ble g. m. Johanne Margrethe Hansdtr. (f. 1829) fra Trøssen, ryddet mye ny jord og drev fiske. Etter hans død satt enken i mange år med eiendommen inntil sønnen, 2) Konrad Johan Gabrielsen (f. 1863), overtok 29/10 1892. Konrad giftet seg med Hilma Hartvigsdtr. (f. 1873) fra nedre Boltås. og levde av gårdsbruk og fiske. Den sørligste delen av bruket er etterhvert solgt fra i 4 mindre parseller, som tilsammen utgjør henimot halvparten av hovedbrukets skyld (se br.nr. 7. 20. 21 og 22). Resten av eiendommen ble 1933 delt mellom sønnene. 3) Peder Gabrielsen, som eier hovedbruket ved grensen mot Trøssen, og Hjalmar Rødberg, som overtok den utskilte parten sønnenfor (br.nr. 32, Sørheim).

B r. n r. 7. Rødberg, ligger innenfor Tyttebærneset, fraskilt 24/9 1864 med 2 mark gl. skyld. 1) Jakob Bertelius Trondsen (f. 1831) er den tredje av søsknene fra Ramstad som bosatte seg på Rødberg. Han ble g. m. Martha Sofie Valberg Kaspersdtr. (f. 1823), og kjøpte denne parsellen av sin svoger for 321/2 spd. Jakob var skredder og drev fiske og småbruk ved siden av. En sønnesønn, Rikard Emil Karlsen (f. 1879). fikk skjøte 24/9 1893. men foreldrene. 2) Karl Jakobsen (f. 1854) og Antonette Hansdtr. Heitmann (f. 1853) fra Rødøy på Helgeland, hadde bruksrett til eiendommen. Rikard ble sjømann og senere los i Nordenfjeldske Dampskibsselskab. og kom aldri til å overta her. To av hans brødre delte eiendommen 1927 (br.nr. 7 og 27). 3) Jakob Bertheus Lind Karlsen (f. 1889) eier og driver br.nr. 7. Broren. Johan Halvtan Bergeton Karlsen (f. 1893), som overtok den andre halvparten, bodde på Boltås og forpaktet bort jorda her.

B r. n r. 2 0, Sætre, fraskilt 24/8 1904. Denne parsellen ble solgt til lærerinne Johanne Halvorsen fra Trysil. Hun var g. m. Oluf Pedersen fra Kirkefjord i Lofoten. og de bygde og bosatte seg her. Deres datter, Petra (f. 1898), fikk skjøte 1952. Hun var gift på Lille-Skånland, og bruket ble høstet derfra.

B r. n r. 2 1, Viklund, fraskilt 18/9 1908. En av Gabriel Kaspersens døtre Anna (f. 1854) ble g. m. 1) Hans Nilsen (f. 1846) fra Ibestad. De bosatte seg her i 1870-åra, og levde vesentlig av fiske. Deres sønn, 2) Gunerius Hansen (f. 1879) kjøpte parsellen 1908 for 330 kroner, og giftet seg med Jenny Mathiasdtr. (f. 1886) fra Stor-Skånland. En datter, Tordis Hansen. Hadde skjøte fra 1929. men faren drev ennå småbruket.

 

Husmannsplasser ved sjøen

På Rødneset, sør for Osen. satte 1) Ole Olsen (f. 1808, på gården vanlig kalt Ole Adreassen), seg ned som husmann omkr. 1860. Ole var g. m. Ane Lucie Pedersdtr. (f. 1811) fra Ofoten, og hadde tidligere bodd som innerst forskjellige steder i Lødingen. Selv var han visstnok født i Trondenes, men hans slekt er ukjent. Sønnen, 2) Eilert Mikal Olsen (f. 1844), overtok plassen. og ble g. m. Vilhelmine Olsdtr. (f. 1849) fra Hammerfest. Liksom faren levde han av fiske og fødde 1 ku og noen sauer på Rødneset. En sønn. Anton Eilertsen, kjøpte en utmarksteig i Lavangen ved grensen mot Otterå, og gikk i gang med å rydde jord der. Da han døde ung og ugift, flyttet foreldrene fra Rødneset og overtok sønnens bruk. Fra 1890-åra ble plassen her derfor liggende øde.

Kilde: Trygve Lysaker: Trondenes bygdebok. Skånland herred.

Del denne siden:
Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p Google+

Skånland kommune

evenskjer303

Kommunevåpenet som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging.

Skulpturlandskap Nordland

evenskjer304

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas


Webløsning ©2011-2016 av Web Norge