Trøssen er opprinnelig betegnelsen på den bukta av Lavangsfjorden som trenger nordover mellom gårdene Bø og Rødberg. Ved botnen av denne, sør for utløpet av Trøsseelva, ligger gården av samme navn. (Trøsen, ant. dannet av et forsvunnet elvenavn Trosa, første ledd g.no. tros, n = avfall. kvas. Jfr. det samiske navn Roasso og Trossebø som navn på gården Bø omkr. 1520.)
Trøssen var fra gammelt av et grenseområde mellom Bø og Rødberg, og begge gårdene hadde sine husmenn her. Da det ble skapt en selvstendig matrikkelgård av dette området, hadde merkelig nok «ingen af disse Naboer paa nogen af Siderne mindste at paa-anke ved Pladsens Skyldsætning». Under den overfladiske forretningen, som ble avholdt 28/7 1877 av lensmann Ursin og 6 lagrettsmenn fra bygda, foruten sorenskriveren, ble grensene for Trøssen fastsatt å være «Luuraaen» i sør og «Bø-Elven» (Trøseelva) i nord. Dette ville bety at den nye gården ble tillagt storparten av Bøs, ja til og med litt av Stor-Skånlands utmark. Senere kom imidlertid sorenskriveren i tanker om at nord-skjellet var noe omtrentlig, og føyde til for egen regning:«Hvad angaar Skiellemærket imellem Bøe og Drøsen, som er Bøe-Elven, da erindres derhos af mig, Thomæsøn, som meget vel er bekiendt paa Stædet og for nogle Aar siden var der for at giøre Ende paa en Tvistighed angaaende Skaughugst, og derfor maatte befare Skaug-Marken: at vel kand Mundingen af Bøe-Elven ved Søen være Skiel mellem Drøsenog Bøe, men Elven har saadan Gang op i Marken. at den der ikke kand være Skiel. Thi ellers maatte Gaarden Bøe blive alt formeget indskrænket i hendseende til Vedhugst paa den Siide, da Bøe og er indkneben til Vedhugst paa den anden Siide af Gaarden Store Schaanlands Beboere.»
Den nåværende grensen mot Bø ble oppgått 28/8 1848, og skulle begynne ved sjøen i en stein. «Laksen» (nå borte), og gå over Larslahågen til nordenden av lille Trøssevatn. Derfra fortsetter den i østlig retning til Trettemyra, dreier mer o.n.o. til Fjellaksla og ender på høyeste fjell. Sørgrensen er beskrevet under Rødberg.
Den gamle husmannplassen Trøssen fikk likevel en ganske betraktelig utstrekning. Mens den indre delen av utmarka på gårdene lenger sør ble gjort til statsalmenning i 1830-åra, beholdt Trøsen sitt leiemål til høyeste fjell, og har en dybde fra sjøen på omlag 7 km.
Inntil 1800 hadde gården ved sjøkanten bare en oppsitter, men ble da delt i to bruk med lik skyld, som ble drevet i fellesskap.
Ved en minnelig utskiftning avholdt 5—10/10 1866, ble innmarka og storparten av skogen delt i teiger, men først ved en offentlig utskiftning sl. 20/6 1896, ble de fleste rester av fellesskapet opphevet. Den ene av oppsitterne (på br.nr. 3) fikk nå sin dyrkningsjord samlet, mens den andre fikk to innmarksteiger.
Like til i 1890-åra hadde folket på gården sin landingsplass og sine naust på Rødberg på grunn av isforholdene i Trøssen.
Mulighetene for nydyrkning på hovedgården er begrenset, og en har derfor her unngått den sterke oppdeling av eiendommene. Trøssen har ennå bare to hovedbruk. Dessuten er en gammel husmannsplass solgt til eget småbruk.
Fra omkr. 1830 begynte samer å bosette seg i utmarka som husmenn under hovedgården (se Trøssemark). Her var store muligheter for jordbruk, og det dyrkede areal i Trøssemark er nå mange ganger så stort som på hovedgården.
EIERE: Ved skyldsetningen ble Trøssen lagt til kongens gods, enda halvparten av den nye gårdens leiemål var tatt av Rødberg, som var privateiendom. Sognepresten til Lødingen, Jakob Parelius Schvtte, kjøpte T. ved kongeskjøte av 3/11 1794. men overdro gården 3/11 1812 til handelsmann Rasmus Christensen, Sandtorg for 50 rdlr. Fem år senere byttet Christensen bort bl. a. halve Trøssen i et makeskifte med Trondeneskirken, for å oppnå gården Årbogen, og 14/7 1818 solgte han resten til prosten i Trondenes, Simon Kildal d.m. Ved dødsboauksjonen etter ham 1831, gikk eiendommen over til brukeren, Hans Andersen. Kirkens part ble 30/12 1843 kjøpt av oppsitteren Ole Ludvigsen, og gården har senere vært i brukernes eie.
BRUKERE: I skylddelingsforretningen fra 1777 heter det: «Pladsen har tilforn veret anseet som et ringe Husmandssæde og været beboet af andre, som enten er døde eller bortfløttet.» I 1760-åra bodde Ole Sørensen i Trøssen som husmann under Bø, men flyttet fra plassen før 1770. Jens Pedersen. som holdt til der samtidig, betalte sin plikt til Rødberg, og har antakelig hatt plassen sin lenger sør. Jens døde i Trøssen 1769, 83 år gammel.
På ryggen ovenfor den nåværende gården er det et område som kalles «Gamman». Kanskje har de første husmennene hatt sine boplasser der. 1) Jørgen Kaspersen (f. 1718. d. 1787), oppgis å bo i Trøssen allerede 1765, da hans 3dje barn ble døpt i Hol kirke. I 1770 var han eneste husmann, og ble første leilending da plassen i 1777 ble egen gård. Det nevnes at han «ikke har opryddet Pladsen af ganske udyrket Mark, derfor kan han fra nu af skatte for den, dog er han den der meest har dyrket og forbedret denne Jord til Ager og Eng». Jørgens opprinnelse er ukjent. Hans kone het Else (Elisabeth) Johansdtr. (f. ca. 1732. d. 1790), og de hadde 4 barn, hvorav bare sønnen, Johannes (f. 1765). vokste opp. Jørgen drev gården til sin død, men ved skifte etter ham, sluttet 4/5 1787, var boet fallitt. Av hans samlede etterlatte aktiva på 68 rdlr., krevde kjøpmann Schlømer i Bergen over 40 rdlr. Sønnen kjøpte senere en eiendom i Leikvik, og da enken døde 1790, ble gården av fogden budt opp til salgs. Kjøperen. sogneprest Schvtte, bygslet den så bort til en av sine folk, 2) Ludvig Jansen (f. 1740. d. 1800). Da han døde 6 år etter. ble T. delt i to bruk med lik skyld.
B r u k I (l.nr. 200, 12 ni.), 3) Ole Ludvigsen (f. 1777) fikk overta halve gården etter faren. I bygselbrevet heter det at Ole ikke skal hugge mer torskegarnskavler og flekke mer bark og never av skogen enn han selv trenger. Dersom han avvirker mer, skal jord-drotten ha forkjøpsrett til alt til gangbar pris, med fradrag av skogtienden, som er 8 sk. for 100 never, 6 sk. for 1 tønne bark. og 12 sk. for 100 kavler. På sine gamle dager ble Ole selveier. Han giftet seg 1799 med Bendikte Pedersdtr. (f. 1776. d. 1843) fra Tårstad i Ofoten: barn: Gabriel f. 1800, Ludvig f. 1802, Johan Paul f. 1805, Karen Kirstine f. 1807 og Peder Jentoft f. 1810. Da Bendikte døde, fikk sønnen 4) Johan Paul Olsen (f. 1805. d. 1847) overta bruket udelt ved skifte sl. 16/10 1846, og faren tok kår hos ham. Johan var kjent som en usedvanlig dyktig fisker. Han driftet med egen fembøring, og hadde vanligvis samer som mannskap. Senhøstes 1847 omkom han på Lavangsfjorden på veg hjem fra Sandtorg, og enken, Anne Margrethe Nilsdtr. (f. 1799) fra nordre Steinsland, satt igjen med 4 små barn. Anne levde til hun var 95 år gammel, men giftet seg aldri på nytt. Ifølge opplysning fra 1875, bodde hun i en stue som var den eldste i området, bygd av materiale fra gårdens egen skog.
Eldste sønn, 5) Nils Martin Johansen (f. 1833), overtok bruket 8/5 1859 for 114 spd. Han giftet seg 1865 i Hol kirke med Rebekka Lucie Valberg Rafaelsdtr. (f. 1830) fra Rødberg, drev fiske og satt med eiendommen henimot 60 år. Dattersønn, Nikolai Odin Bergeton Pettersen (f. 1893), fikk hjemmel 13 /4 1908, men hans far, 6) Petter Mathias Hartvigsen (f. 1857) fra n. Boltås, drev bruket i mange år. Petter var g. m. Nils Johansens datter, Gerharda (f. 1876), og etter hennes død, med Anna Nilsdtr. Eiendommen ble delt 1/11 1920 (hr.nr. 1 og 18).
B r. nr. 1, T r øs s e n, 7) Nikolai Pettersen overtok nå hovedbruket. og ble g.m. Jenny Marie Jakobsdtr. (f. 1894) fra Blomli i Målselv. Hennes far bodde senere på Rødberg. I 1932 gikk eiendommen til tvangsauksjon, og ble kjøpt for 9.900 kroner av Olaf Hansen (f. 1905) på bnr. 3. Jenny Jakobsdtr. kjøpte senere et bruk i Rødbergmark, og bnr. 1 drives nå som underbruk til bnr. 3.
Bnr. 18, Myrland. Hartvig Pettersen (f. 1896) kjøpte denne utskilte parten av broren 26/2 1921 for 1000 kroner, og bygde her. Han var g. m. Tordis Johansen fra Gausvik.
Bruk II.Den andre halvpart av Trøssen ble 1800 bygslet til 1) Lars Kristensen (f. ca. 1767). Han flyttet imidlertid etter kort tid, og i 1804 fikk 2) Sten Jensen (f. 1768) fra Sandtorg bygselbrev på eiendommen av presten Schytte, med plikt til å vedlikeholde en stue, matbod, fjøs, høylade. kornlåve og fiskesjå. Den årlige landskyld skulle være 18 2/3 skilling og skyssplikten 12 mil eller 1 rdlr. I 1808 fikk Sten kongeskjøte på en jordepart i Stor-Skånland og flyttet dit med sin kone, Abigael Madsdtr. fra Fjelldal. Bruket her ble overtatt av 3) Anders Steffensen (f. 1761. d. 1831) fra Sandstrand. Anders giftet seg 1792 med Maren Hansdtr. (f. 1771) og bodde mange år som husmann på farsgården Sandstrand. Alle barna ble født der: Hans f. 1791, Åseline f. 1794, Kornelius f. 1797, Karen Kirstine f. 1800, Ole f. 1805 og Olava f. 1807. Anders trivdes visstnok ikke i Trøssen. Etter kort tid overlot han kone og barn til seg selv og dro tilbake til Sandstrand. Maren nektet å oppgi bygseljorda, og greidde å holde familien sammen inntil eldste sønn, 4) Hans Andersen (f. 1791, d. etter 1865), kunne overta 1821. I bygselbrevet nevner prost Kildal at «Sønnen (H. A.), med at gjenblive og forsørge sin Moder og Søskende i Fattigdommen, haver gjort sig verdig til at Jorden overladen Ham». Han fikk også billige leilendingsvilkår, mot å sette i stand husene, som faren hadde latt forfalle. Ved dødsboauksjonen etter Kildal 16/7 1831, kjøpte Hans bruket for 52 ½ spd. Penger fikk han låne av Christensen på Sandtorg. Han giftet seg 1826 i Hol kirke med Anne Johanna Hansdtr. Valberg (f. 1801) fra Stor-Skånland, og må ha vært dyktig både som fisker og bonde. Sønnen, 5) Andreas Martin Hansen (f. 1834), ble gift på nabobruket med Synnøve Johansdtr. (f. 1839), og overtok hele eiendommen 21/9 1863 for 92 spd. Han eide fembøring, drev fiske med storgarn og halvlottskarer, og ble etterhvert en velstandsmann. I 1896 kjøpte Andreas hele Årbogen og flyttet dit. men sønnen, 6) Hans Andreassen (f. 1870), ble tilbake i Trøsen og overtok her. Også Hans var høvedsmann på egen fembøring, men fisket hovedsaklig i Lofoten. Senere oppga han sjøen og drev mer intenst gårdsbruk. Hans kone. Karoline Grimstad (f. 1870). var av Vosselekt. men faren bodde på Stor-Skånland. Deres to sønner, 7) Olaf og Andreas Hansen, drev bruket i lag fra 1929.
HUSMANNSPLASSER VED SJØEN
1) Hans Andreas Hansen (f. 1846), en yngre bror av Andreas Hansen på br.nr. 3, bygde i 1870-åra en plass nedenfor gården, straks ovenfor den nåværende hovedvegen. Han fikk overlatt et stykke jord av begge oppsitterne, og arbeidet 4 dager årlig plikt hos hver av dem. Han satt her som husmann hele sitt liv. Kona, Anne Karoline Martinusdtr., var født 1846 på Seter i Tjeldsund, men vokste opp på nedre Lavangen. Sønnen, 2) Hagbart Hansen (f. 1881). fikk fraskilt plassen som eget småbruk 17/10 1908 bnr. 12 + 13, Nergård), og kjøpte den for 400 kroner. Hagbart satt i lang tid med bruket, og var g. m. Johanna Leth Elvegaard fra Skjomen i Ofoten.
Kilde: Trygve Lysaker: Trondenes bygdebok. Skånland herred.
