header

Fra gammelt av var det havet som bandt sammen, og derfor var båten det viktigste kommunikasjonsmiddelet. Så godt som alle hadde båt, og dermed var de i stor grad sin egen herre. Om en skulle til Sandtorg var det bare å ro over sundet, skulle en til Breivik å handle måtte en bruke båt, og skulle en til begravelse, dåp, bryllup eller bare en vanlig gudstjeneste, måtte en ro til Trondenes.

Det var nok mange tunge turer i all slags vær, og vi kan vanskelig sette oss inn i hvordan det var å leve på den tiden.

Hest var også et mye brukt fremkomstmiddel, men her var det mange hindringer. Den største var nok Tjeldsundet, men også mange av de små elvene rundt Evenskjer begrenset utferdstrangen.

Etter hvert kom det nok enkle, smale kjøreveier. Da kirken kom til Evenskjer 23. oktober 1868, meldte behovet seg for vei til kirken og til det nyopprettede handelsstedet på Skjærran. Oppsitterne gjorde krav på vei og sa at de var mer enn villig til å arbeide på en veilinje Steinsland - Sør-Lavangen, og i 1871 bestemte Trondenes herredsstyre at det bl. a. skulle bygges vei fra Tovik til Otterå. Alle veiene i Trondenes skulle være 5 alen (ca 3 m) brei. Men dfet tok si tid før veien kom.

I begynnelsen av 1870-årene kom det krav fra Skånlandsida at det måtte bygges bru over Trøseelva, men først i 1884 var brua ferdig. Byggeutgiftene var 1558 kroner som var forskuttert av oppsittere på strekninga Steinsland-Lavangen.

Ordfører Kaarbø foreslo i 1886 å søke om statsbebilgning til veien Lavangen-Tovik. I 1900 ble arbeidet påbegynt for strekningen Steinsland-fylkesgrensa på Lavangseidet, og allerede i 1901 var avstanden Evenskjer til Trøsebrua ferdig. Resten av veien fra Steinsland til fylkesgrensen med sidegreiner til Landsholmen og Breistrandsjøen ble avlevert i tre etapper, 7. oktober 1905, 26. august 1907 og 1. oktober 1909. Veien var 22,9 km og kostet 151.658 kroner. De fortsatte bygginga mot Sandstrand og Tovik, og i 1914 var det nesten sammenhengende vei fra fylkesgrensa til Tovik, men det var ei hindring, Brattebergan. Jeg vet ikke når veien gjennom Brattebergan ble gjort ferdig.

Også i markebygdene i Skånland meldte behovet for vei seg. I 1889 søkte folket på strekninga Kjønna-Kvitfors Trondesnes herred om tilskudd til vei. I søknaden kom det frem at alle varene fra handelsstedene måtte bæres på ryggen i kilovis, de døde ble ofte liggende i ukevis i "vore små tarvelige stuer, og muligt opstaar flere sygdommer derved at vi lengere tid er nødt til at inaande ligets uddunstninger". De syke ble liggende uten pleie, skolemesteren fikk ikke sine bøker oppover, og prest hadde de nesten ikke vsett i marka.

I 1894 ble det etablert veiforbindelse mellom Skånland og Kjønna og mellom øvre Trøsebro (ved den gamle demninga) og Kvitfors. Dette var de første veiene som ble bygd i Skånland.

I 1908 fikk veien Steinsland til fylkesgrensen sin veivokter i Rafael Hartvigsen på Bø.

Lokalbåtene

I 1838 begynte "Prinds Gustav" i rutefart mellom Trondheim og Hammerfest. Sandtorgholmen ble fast anløpssted, og derrmed var det bare å ro over Tjeldsundet til Sandtorg, så kunne en komme seg både nordover og sørover i landet.

Etter hvert begynte flere skip å gå i rutefart og straks etter 1883 ble Evenskjer tatt opp som anløpssted.

Etter hvert kom også mindre lokalbåter, og i 1912 gikk det 7 lokalruter ut fra Harstad med inntil 4 ukentlige turer med 16 anløp: Sør-Rollnes, Tovik, Sandstrand, Evenskjer, Breistrand, Sandtorg, Gausvik, Fauskevåg, Rogla, Sørvik, Kjøtta, Lundenes, Grøtavær, Elgsnes, Kasfjord og Skjerstad.

Som følge av lokalbåtrutene ble også postmønstret endret. DEt hadde lenge vært slik at all post til Trondenes kom til Sandtorgholmen. Her ble den sortert og videresendt. Min oldefar, Anders Eberg Johannesen, hadde i lang tid jobben med å ro til Sandtorg og hente posten til Skånlandsgårdene. Fra 1892 ble det slutt på det. Da fikk Evenskjer eget poståpneri, og i 1896 fikk Sør-Lavangen poståpneri (senere flyttet til Breistrand).

I 1869 ble Sandtorg knyttet til telegrafnettet. I 1891 fikk Harstad telefon, og i 1893 ble Skånland Telefonselskab stiftet med linjer nordover til Tovik og sørover til Sør-Lavangen. De ble knyttet til Harstadselskapet med kabler over Tjeldsundet fra Evenskjer til Rødskjær.

Del denne siden:
Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p Google+

Skånland kommune

evenskjer303

Kommunevåpenet som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging.

Skulpturlandskap Nordland

evenskjer304

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas


Webløsning ©2011-2016 av Web Norge