KJØNNA

Kjønna er samlingsnavnet på en grend av rydningsbruk inne i Stor­-Skånlands utmark, ca. 5-6 km. i luftlinje fra hovedgården.

Mens markebygdene på Lavangseidet lenger sør ble bosattt av svenske reinsamer allerede omkr. 1800, begynte bosetningen i området fra Kjønna og sørover til Trøsemark omlag 50 år senere.

17. mai i Kjønna 1984.. Foto: Ann Karin Pedersen

De første rydningsmennene i Kjønna stammet også fra svensk Lappmark, men allerede deres foreldre hadde bosatt seg fast i Gratangen og på Rolløya. I begynnelsen av 1850-åra kom tre samefamilier sørover sjøveien på leiting etter jord. De hadde før bodd i Drangen i Forsåmark (Ibestad), men forholdene der var ugunstige for jordbruk, og det var den viktigste årsaken til oppbruddet. Alt fra første stund kom derfor jordbruk og fiske til å bli det sentrale i deres ervervsliv, selv om de opprinnelig også hadde noen rein. Etter tradisjonen eide nybyggerne i Kjønna sammen med samefamiliene i Nipen ca. 300 reinsdyr, som de for det meste overlot til profesjonelle reingjetere. Bestanden skrumpet imidlertid raskt inn pga ras, udyr og tyverier, og det varte ikke lenge før reindriften helt hørte opp i Kjønna.

De tre første familiene fikk festesedler av de oppsitterne på Stor-Skånland som eide skogstrekningene på oversiden av Jarelva. og det oppsto aldri noen tvist om eiendomsretten. Det varte imidlertid ikke lenge før de kjøpte sine rydningsplasser.

Avstanden til sjøen var stor, og den letteste veien gikk over til Steinsland. Der hadde de også sine båtoppsett og buer ved Ruggevikneset. Nybyggerne i Kjønna var dyktige på sjøen, og rodde fiske pi egne båter både i Lofoten og på vår- og sommerfiske i Finnmark.

Etterkommerne fortsatte rydningen i Kjønna og satte seg dessuten ned i Guriheimen sør for Lomtjernet, Lomåsen og på Storlegda nedenfor Jarelva. I 1950 bodde det i alt 11 oppsittere i Skånlandsmark, og like til i 1930-åra var befolkningen rent samisk. Mye av deres nasjonale egenart i språk, klededrakt og levesett har likevel etter hvert gått tapt, og den opprinnelige gamme- bebyggelsen er forsvunnet. Den gode veien, som nå forbinder markebygda med sjøen ved Bø, var en av de første som ble opparbeidet i hele Skånland.

Veikryss i Kjønna med samiske stedsnavn på skiltet.

Plass I, Holtåsen. 1) John Henriksen (f. 1816), eller «Unge­Jo» som han vanlig ble kalt, var den første som landet ved Steinsland 1851 med sin kone, Inger Susanna Johnsdtr. (f. 1824) fra Foldvikøy i Gratangen, og en speddatter. Han dro inn i marka og bygde sin gamme på Holtåsen i tykkeste bjørkeskogen.

Året etter kom også broren og svogeren med sine familier, og de gikk alle tre i gang med å rydde seg jord. «Unge-Jo» fikk husmannsseddel på Holtåsen 1854 av Nils Brønlund Olsen. Allerede tre år senere ble plassen utskilt som eget bruk og solgt til rydningsmannen for 50 spd. «Unge-Jo» dyrket opp et godt bruk og fødde 1875: 1 hest, 5 kyr og 14 sauer, såddde 4/5 tønne bygg, noe neper og satte 4 tnr. Poteter. Fisket var likevel alltid det viktigste, og «Unge-Jo» rodde Lofot- og Finnmarksfisket på egen fembøring. Han var strevsom og pålitelig og sto seg alminnelig godt økonomisk, bedre enn storparten av fiskerbøndene nede på gårdene. Av hans 5 barn ble tre sønner boende på, eller i nærheten av farens eiendom.

Bnr. 16, Holtåsen. 2) John Erik Johnsen (f. 1857) fikk i 1904 skjøte på halve farsbruket for 400 kroner. Han var g. m. Maren Susanna Pedersdtr. (f. 1869) fra Finnhaugen i Evenesmark, og drev fiske og gårdsbruk inntil bygningen av Ofotbanen omkring århundreskiftet trakk ham, og mange av de andre i marka, fra fisket og over i anleggsarbeidet. Bruket gikk til tvangsauksjon i 1934, og Johns svoger og kausjonist, Anders Andersen Øyvatn, ble eier. Han solgte det til Skånland kommune, men John fortsatte å bo her. Hans svigersønn. 3) Ingvald Amundsen (f. 1899), Kjønna, g. m. Inga Ainanda Johnsdtr. (f. 1900), kjøpte bruket tilbake.

Bnr. 57, Grønnbakken. 1) Henrik Peder Johnsen (f. 1863) overtok den andre halvparten av Holtåsen 1904, og var g. m. Berit Andersdtr. (f. 1861) fra Tysfjord. Da Berit døde, flyttet Henrik til Tysfjorden, og solgte bruket 1924 til svigersønn, 2) Olaf Henriksen fra Nipen. og datteren, Anna Marie (f. 1896). De måtte 1935 gå fra eiendommen, som etter tvangsauksjon ble tilskjøtet Sørbygdens Spare­bank 3) Karl Kaspersen (f. 1900), Stor-Skånland, kjøpte den året etter. Han bodde på Skånland, og hadde bare en hytte på Grønnbakken.

Bnr. 56. Elvejord. 1) Ole Johnsen (f. 1852, d. ca. 1899), den eldste av «Unge-Jo»s sønner, satte seg ned som rydningsmann like ved farens eiendom omkr. 1880. Han var først husmann under Kristen Knudsen SkÃ¥nland. men fikk plassen utskilt 1890 og kjøpte den for 300 kroner. Ole ble g. m. sitt søskenbarn, Susanna Olsdtr. (f. 1854) fra HoltÃ¥s i Gratangen, men døde forholdsvis ung. Sønnen, 2) Ole J Olsen (f. 1884), overtok 1903, men dro 1910 til Amerika, hvor han ble gift og bosatte seg i New York. 3) Lars Olaus Mikkelsen (f. 1865), kjøpte sÃ¥ bruket 18. mars 1910. Han tilhørte en velstÃ¥ende samefamilie pÃ¥ øvre BoltÃ¥s. og arvet mye jord etter sin far, men tok lite vare pÃ¥ det han eide.. VÃ¥ren 1909 ble han ved rettens hjelp kastet ut av sitt eget hjem i BoltÃ¥s. Han flyttet etter noen Ã¥r fra Elvejord til Trøsemark, og omkom senere ved kaien i Harstad. Anders Johnsen pÃ¥ Rundbakksletta (se bnr. 29) kjøpte eiendommen 1923 og brukte den sammen med sin øvrige jord. Hans sønn, 4) Kornelius Andersen (f. 1912),  overtok Elvejord fra 1941.

Plass II, Rundbakken. En eldre bror av «Unge-Jo», som også het 1) John Henriksen (f. 1810) og derfor vanlig ble kalt «Gammel-Jo», kom til Kjønna året etter broren, med kone, Inger Anna Thomasdtr. (f. 1812) fra Skifte i Gratangen, og 6 sønner. «Gammel-Jo» førte opp sine gammer på Rundbakken og fikk 1854 husmannsseddel av Mikkel Amundsen Skånland. Liksom broren var «Gammel-Jo» en driftig rydningsmann og rodde fiske som høveds­mann på egen fembøring. I lag med to av sønnene kjøpte han flere skogteiger av grunneierne på Skånland, og disse ble slått sammen til to bruk.

Bnr. 10 + 28 + 31 + 59 + 72, Paulsrud. 2) Paul Johnsen (f. 1851) ble boende på farens tomter, og overtok halvdelen av den opprinnelige plassen. Han kjøpte til nye skogteiger etter hvert, slik at han til slutt hadde et bruk med 34 øre i skyld. Paul var spesialist i bygging av torvgammer, og lærte seg også til å oppføre hus i tre. Han deltok i fiske fra han var 16 år gammel, og var den eneste i Kjønna som eide seilskøyte, som han senere monterte motor i. Paul var gift 3 ganger: I) m. Karen Jonette Johnsdtr. (f. 1854. d. 1876) fra Bogmark, II) m. Karen Johnsdtr. (f. 1847, d. ca. 1908) fra Grov­fjorden, III) m. Kirsten Birgitte Pedersdtr. fra Nord-Lavangen. To døtre, 3) Elen Anna (f. 1886) og Inger Margrete (f. 1890), fikk hjemmel på eiendommen 1933, men solgte den 1945 til 4) Roger Warberg (f. 1919) av bumannsslekt på Stor-Skånland. Han flyttet til Kjønna og overtok bruket en periode før han flyttet tilbake til Stor-Skånland.

Bnr 29 + 32, Rundbakksletta. 1) Henrik Johnsen (f. 1838), «Gammel-Jo»s eldste sønn, bosatte seg på Rundbakksletta innenfor farens plass alt i slutten av 1860-åra. Han døde under fisket i Lofoten ca. 1876, og enken, Inger Anna Olsdtr. (f. 1849) fra Husjord, giftet seg senere på nytt med Henriks yngste bror, 2) Anders Johnsen (f. 1855). Anders var den eneste av «Gammel-Jo»s sønner som var født i Kjønna. Han satt med bruket et par mannsaldre og levde av gårdsbruk og forskjellig arbeid for andre. Etter Ingers død ble han gift på nytt med Ane Johnsdtr. fra Boltås. Datteren. Astrid (f. 1914), og svigersønn, 3) Hilmar Thomassen fra Helleren i Grovfjord, overtok fra 1950.

I 1881 kjøpte Anders Johnsen en parsell (bnr 42, Kjønna søndre), som senere gikk over til hans sønn, Olaus Johan Andersen (f. 1891). Etter hans død ble teigen kjøpt av Olga Josefsen og føyd sammen med bnr. 38 (se der).

Plass III, Kjønna. 1) Henrik Thomassen (f. 1804) kom til Kjønna i lag med «Gammel-Jo» i 1852, og var en svoger av de to «Jo»ene. Han brakte med seg kone, Inger Margrethe Henriksdtr. (f. 1814), og 4 barn, og fant høvelig rydningsgrunn på Lars Markussens skogteig. Henrik satt på husmanns-vilkår med 1 spd. i årlig avgift, like til 2 sønner overtok. De kjøpte plassen 1872 for 60 spd., og delte den mellom seg (bnr. 37 og 38).

Bnr. 6 + 37, Kjønna. 2) John Henriksen (f. 1837, vanlig kalt «den yngste», eller nr. 3, for å skjelne ham fra de to andre «Jo»ene), fikk i 1866 kjøpekontrakt av Andreas Isaksen Skånland på en skogparsell for 20 spd. John satte seg straks ned her som rydningsmann, og da han 1872 også kjøpte halve plassen etter faren. slo han de to eiendommene sammen. Han drev fiske og jordbruk, og var g. m. Berit Paulsdtr. (f. 1834) fra Skifte i Gratangen. På sine gamle dager flyttet de til Bø og døde hos sønnen, som hadde kjøpt et bruk der. En annen sønn, 3) Peder Johnsen (f. 1875), overtok eiendommen i Kjønna 1906. Peder var anleggsarbeider ved siden av gårdsbruket og var g. m. Elen Olsdtr. (f. 1885) fra Elvejord. Deres sønn, 4) Johan Pedersen, ble eier fra 1942.

Bnr. 38 + 10, Kjønna søndre (Nymoen). 1) Erik Henriksen (f. 1847) kjøpte andre halvdelen av farens plass og bodde sammen med foreldrene inntil han giftet seg og flyttet til Kvitfors. Han overdro bruket lier til svogeren, 2) Josef Mikal Johnsen (f. 1853) fra Bjerkvikmark i Ankenes. Josef kjøpte senere flere skogteiger, bl. a. Nymoen på sørsiden av Bø-skjellet. Han var g. m. Henrik Thomassens yngste datter, Ane (f. 1855). den eneste av barna som var født i Kjønna. Deres sønn, 3) Alfred Emil Josefsen (f. 1893), overtok eiendommen 1913, men han døde ung og ugift ved en ulykke på Svalbard. Broren, 4) Ole Johan Josefsen (f. 1885, d. 1942), giftet seg med en bumanns­jente fra Stor-Skånland, Elida Amanda Olsen (f. 1884). Hun fikk hjemmel på bruket 1918, men døde kort tid etter. Ole giftet seg på nytt med Olga Olsen (f. 1900) fra Middagsnes i Balsfjord, og hun satt lenge som enke.

Plass IV, Hustrusletten, eller Guriheimen, er en gammel rydningsplass på sørsiden av Lomtjernet, mot Bø-skjellet. 1) Thomas Henriksen (f. 1842), en sønn av Henrik Thomassen, bosatte seg her omkr. 1870, men var ikke den første på plassen. En innflytter fra Voss, Tron Magnussen (f. 1816), satte seg ned her som husmann 1852. Han omkom i Lofoten 30. januar 1853, og enken hans, Guri Helges­dtr. (f. 1818), som også var fra Voss, satt igjen på plassen. Etter henne skal stedet ha blitt hetende Guriheimen. Senere ble Guri gift på Stor-Skånland med Bernt Rasmussen (se bnr. 24), og flyttet dit. Thomas Henriksen kjøpte plassen 1875 for 100 spd. og levde her med sin kone, Margrete Susanna Johnsdtr. (f. 1848) fra Forra i Ofoten. To sønner delte bruket 1924.

Bnr. 18, Hustrusletten. 2) John Henrik Thomassen (f. 1871) kjøpte den ene halvparten 1915 for 650 kroner, men overlot senere bruket til sin søster, Marie Anna Thomasdtr. (f. 1883), og hennes mann, 3) Lars Olsen (f. 1884) fra Solbakken i Bømark. Deres sønn, 4) Trygve Olsen (f. 1911), ble eier fra 1951.

Bnr. 85, Henrik Johan Thomassen (f. 1888) overtok andre halvparten av Hustrusletten; g. I) m. Berit Marie Olsdtr. (f. 1887) fra Elvejord, g. II) m. Kaia Olsen fra Trøsemark.

Bnr 23 + 58, Lomåsen. 1) Ole Johan Eriksen (f. 1844) satte seg ned som rydningsmann på Lomåsen ved Kjønna i 1870-åra. og kjøpte skogteigen 1879 av eieren på Skånland. Ole var født i Nipen, og ble g. m. eldste datter av «Unge-Jo», Maren Birgitte (f. 1851). To av deres sønner, 2) Ole Johan (f. 1876) og Anders Nikolai Olsen (f. 1883), overtok 1908. Ole døde senere, uten livsarvinger, og Anders kjøpte også hans part. Han var g. m. Susanna Marie Pedersdtr. (f. 1886) fra Fjellstad, Kjønna, og deres sønn, 3) Ottar Lomås (f. 1816), ble eier fra 1950.

Bnr. 27, Fjellstad. 1) Peder Andreas Johnsen (f. 1849) er den fjerde av «Gammel-Jo»s sønner som ble hoende i Skånlands­mark. Han flyttet i 1875 til Storlegda på nedsiden av Jarelva og satte seg ned der som rydningsmann. Han kjøpte straks grunnen og levde her av jordbruk og fiske. Han var først g. m. Karen Johnsdtr. (f. 1850). en søster av Josef Johnsen Kjønna. Etter hennes død giftet han seg med en enke på Reinåsen i Bømark, Bolette Johnsdtr. (f. 1860), og flyttet dit. To sønner, 2) Henrik Nikolai (f. 1878) og Peder Olai Pedersen (f. 1883), overtok her, men Peder flyttet senere fra Kjønna. Henrik ble g. m. Johanna Johnsatr. Trøsemark. Sønn, 3) Martin Fjellstad, var eier på 1950-tallet..

(Kilde: Trygve Lysaker: Trondenes bygdebok, Skånland herred)