header

SOLLIA OG REINÅSEN

Om lag 5 km i luftlinje nordøst for Bø, i gårdens utmark innenfor det myrlendte vassdraget mellom lille og store Trøsevatn, strekker seg en åsrygg i nordvest-sørøstlig retning som kalles Reinåsen. Fra gammelt av hadde oppsitterne på Bø sine utslåtter i liene her inne. Dessuten pleide flyttsamene, som navnet også antyder, å ha sine gjerder og samlingsplasser for reinflokkene opp på åsen visse tider av året. Men på storparten av Reinåsen sto løvskogen stor og tett, og Bøfolket skaffet seg mangen ekstraskilling ved avvirkning og salg av garnkavl.

I 1850-åra, omtrent samtidig med bosetningen i Kjønna, flyttet to bumannsfamilier inn i Bømark. Den ene tok til å rydde jord i Sollia, i sørskråningen ovenfor lille Trøsevatn, mens den andre bosatte seg på høyeste Reinåsen, over 170 moh. Det ser ut til at isolasjonen ble uutholdelig for de to familiene i det lange løp, og etter en del år trakk de seg tilbake til sjøkanten, mens samer kom og overtok deres plasser.

Omtrent samtidig satte ytterligere to samiske rydningsmenn seg ned i Bømark, en på Einejord lenger nord på Reinåsen og en i Reinåsdal.

De som bosatte seg på og omkring Reinåsen tilhørte ikke en enkelt same­slekt, som tilfellet var i Kjønna og Trøsemark. Noen kom nordfra fra Grovfjord og Gratangen, og andre kom fra Ofoten og Lavangs­eidet i sør. De fleste av dem hadde fra først av noen få rein, men gikk etter hvert helt over til jordbruk og fiske. Fra hundreårsskiftet korn dessuten anleggsarbeid inn som en ikke uvesentlig inntektskilde for mange.

I 1880-åra ble tre bruk ryddet i bakkene ovenfor store Trøsevatnet: Grønbakken, Solbakken og Grønlia.

Storparten av rydningsmennene fikk sine plasser utskilt fra Bø som selvstendige småbruk, og ble selveiere. Bare Reinåsdal ble aldri annet enn husmannsplass og ble tidlig nedlagt.

Tallet på bruk i Bømark var i 1926 i alt 9, samtlige bebodd av samer. Atkomsten til enkelte av dem var vanskelig, særlig de som lå øverst på Reinåsen, men brukene langs åssiden fikk etter hvert veiforbindelse både nordover til Kjønna og sørover til Trøssemark.

Plass 1, Sollia. 1) Kristian Mikal Andersen (f. 1822), en innvandrer fra Namdalen, ble gift med en trondenesjente, Marie Johansdtr. (f. 1828), og var den første som flyttet inn i Bømark og begynte å rydde i Sollia. I 1857 fikk han plassen skilt ut med 6 mark gammel skyld, og kjøpte den av Rafael Johnsen på Bø for 60 spd. Stedet egnet seg godt for jordbruk. Alt i 1865 fødde Kristian: hest, 4 kyr og 10 småfe, og dyrket både korn og poteter i Sollia. Men det ble tungvint å bo her inne for den som hadde sitt hovederverv på sjøen. Dessuten var Sandtorg ennå det nærmeste handelsstedet. I 1873 flyttet han derfor ned til sjøkanten og bygde en husmannsplass på Hågen på Lille-Bø, men sikret seg retten til å høste 8 lass høy årlig i Sollia. Samen Johan Olsen Myrnes kjøpte bruket for 134 spd., men kom aldri til å bo der. Han delte eiendommen og solgte den i to parter ( bnr. 16 og 17).

Bnr. 16, Sollia. 2) Ole Johan Pedersen (f. 1844) og hans kone, Susanna Marie Henriksdtr. (f. 1843) fra Grovfjorden, kjøpte den ene halvparten for 336 kroner, og levde her av jordbruk og fiske. De hadde ingen barn, og i 1909, etter konas død, solgte Ole bruket til 3) Erik Larsen Nipen, og levde sine siste år på Vannli i Trøssemark. Erik Larsen døde allerede 1915, men enken, Susanna Larsen (f. 1884) fra Grovfjorden, ble sittende med eiendommen i Sollia inntil to sønner, 4) Ladan (f. 1911) og Einar Larsen, delte den i 1948.

Bnr. 41, Blomli. 1) Anders Henriksen (f. 1847), en bror av Susanna Marie ovenfor, flyttet til Sollia sist i 1890-åra og fikk et lite markestykke av sin svoger til husmannsplass. I 1921 ble plassen eget bruk og ble solgt til Anders Henriksens sønn, 2) Henrik Mikal Andersen (f. 1893).

Bnr. 17, Sollia. Den andre halvdelen av det opprinnelige Solli-bruket solgte Johan Olsen Myrnes 1884 til sin svigersønn, Erik Henriksen (f. 1847) Kjønna. Erik hadde da allerede kjøpt jord i Kvitforsen og bodde aldri her. 1) John Thomassen (f. 1857) fra Salangen flyttet hitt i 1890-åra med kone, Berit Henriksdtr. (f. 1858). og flere barn. Han kjøpte 2/3 av bruket 1909 i sønnen 2) John Thomas Johnsens (f. 1895) navn (bnr. 36, Åsli). Resten ble 1924 solgt til Henrik Eriksen, og brukes fra Fløystad i Trøsemark.

Plass II, Øvre Reinåsen. 1) Peder Iversen (f. 1825) satte seg ned som rydningsmann i 1850-åra på en plass som på samisk het «Gardedeva» (Reingjerdehaugen) på øvre Reinåsen. Peder var født på Stornes i Trondenes, og hadde bodd i Harstadhamn og Oldra før han flyttet inn i Bømark med sin kone, Olava Olsdtr. Her levde han som husmann og fisker og hadde en stor barneflokk. Peder omkom ved en ulykke under høykjøring fra utslåttene en vinter, og enken så seg ikke i stand til å bli boende på Reinåsen. Tre av sønnene kjøpte senere bruk ved Toppsundet, to på Alvestad og en på ytre Aun.

2) John Hansen (f. 1819) overtok så plassen på Reinåsen. John var sønn av en reinsame fra Vesterålen, Hans Knudsen, som bosatte seg fast på øvre Boltås. Etter at John var blitt g. m. Nikoline Amundsdtr. (f. 1822) fra Krokmyrdalen, bosatte han seg først ved Svartvatnet. men kom der i konflikt med oppsitterne på Breistrand om eiendomsretten, og ble jaget derfra. I 1864 kom han flyttende til Reinåsen med sin kone og 4 små barn: Amund, Hans Andreas, Bolette og Jonette. og døde her, 74 år gammel. Han fikk plassen utskilt fra Bø 1870. og kjøpte den av Erik Normann Hansen og Nathanael Olsen for 100 spd. John var flink smed og smidde til og med riflepiper, men deltok også i fiske. Til tross for at bruket lå så høyt, dyrket han både korn og poteter. I 1891 delte han øvre Reinåsen mellom tre barn (bnr. 6, 28 og 29), men datteren, Bolette Fredrikke (f. 1856), og hennes mann, 3) Amund Amundsen Skila fra Sørreisa, kjøpte opp hele eiendommen. Amund døde allerede 1900, og Bolette giftet seg på nytt med 4) Peder Andreas Johnsen (f. 1849), en enkemann fra Fjellstad i Kjønna. De drev bruket inntil sønn av første ekteskap, 5) John Nikolai Amundsen (f. 1891), overtok 14. apr 1913. Etter tvangsauksjon først i 1930-åra, ble eiendommen delt.

Bnr. 6, Reinåsen.  6) Nils Johnsen (f. 1892) fra Sandmark ble g. m. datter av Amund Skila, Ane Oline (f. 1893), og kjøpte denne parten tilbake av Sørbygdens Sparebank.

Bnr. 2 8, m. fl., Johnsenry. John Amundsen eide og drev denne parten; g. m. Inga Anna Olsdtr. (f. 1891) fra Trøssemark. Bruket lå 178 m. o. h., og bebyggelsen var i lang tid bare gammer.

Pl a s s III, Tinejord. Samen 1) Lars Johnsen (f. 1825), fikk husmannsseddel 1859 på en plass lenger nord på Reinåsen, med en ukes arbeidsplikt årlig til grunneierne på Bø. Lars flyttet visstnok fra plassen, for i 1870 hadde 2) Lars Andreas Larsen (f. 1838) fra Nipen overtatt. Lars Larsen var g. 1869 m. Åsel Katrine Andersdtr. (f. 1837) fra Bogmark i Ofoten. Han fikk plassen utskilt 1875, kjøpte den fra Bø for 450 kroner, og fødde da 2 kyr, 10 sauer og 3 geiter på Einejord, og avlet litt korn og poteter. En sønn, 3) Ole Henrik Larsen (f. 1883), overtok 1910, etter farens død, og var brukets eier i lang tid; g. m. Marie Henriksdtr. fra Lenvikmark. Bruket kalles Reinåsen og har bnr. 2.

Plass IV, Reinåsdal. 1) Lars Hansen ( f. ca. 1833), en rein­same fra Jukkasjärvi i Sverige, med kone, Kjerstine Andersdtr. (f. 1835), og 2 barn, kom flyttende til Reinåsdal 1864 fra Evenes. De satte seg ned som husmannsfolk under Henning Rafaelsen Bø og levde i stor fattigdom, delvis understøttet av det offentlige. Sønnen, 2) Andreas Larsen (f. 1872), fortsatte på plassen etter foreldrene, og var g. m. Marie Pedersdtr. (f. 1874) fra Tjeldbotnmark. Han døde 1916, og plassen ble senere nedlagt. Reinåsdal tilhører ennå Bø.

Bnr. 10 + 31, Grønbakken, er ett av de yngre rydnings­bruk under Reinåsen. 1) Henrik Henriksen (f. 1853, d. 1918), sønn av H. Thomassen Kjønna, giftet seg 1881 med Anne Oline Olsdtr. ( f. 1860) fra Husjord, og ble første rydningsmann her. Grønbakken ble eget bruk 1897 og ble kjøpt fra Bø for 800 kroner. En sønn, Ole Peder Henriksen (f. 1884), fikk utskilt halvparten 1912 ( bnr.37, Reinås). Resten ble overtatt 1924 av en annen sønn, 2) Henrik Henriksen (f. 1903).

Bnr. 15 + 20, Solbakken. 1) Nils Olsen (f. 1862) fra Nova i Gratangen, satte seg ned som rydder i Solbakken og kjøpte grunnen 1890. Nils flyttet senere til Øvre Boltås (se Nergård), og solgte bruket 1899 til 2) Ole Hans Olsen (f. 1870), også fra Gratangen.

Ole overtok 1904 en eiendom på Erikjord, og lot en bror, 3) Nils Olsen (f. 1878), få kjøpe her for 1000 kroner. Hans sønn, 4) Sverre Tonning Nilsen, ble senere eier og bruker.

Bnr. 32, Grønlia. 1) Ole Johan Johnsen (f. 1854) fra Dalhaug i Evenes, var første rydningsmann på dette bruket, som ligger rett sør for skjellet mot Skånlandsmark. Han fikk eiendommen utskilt 1897, og kjøpte den for 650 kroner. Ole var g. I) m. Karen Henriksdtr. (f. 1852, d. 1882), g. II) m. Anne Susanna Henriksdtr. (f. 1858), begge døtre av Dondor-Heika på Husjord. Sønn, 2) Ole Henrik Olsen (f. 1889), overtok 1919. Han døde ung og ugift, og bruket gikk over til bygdas fattigvesen. Ole Johnsens svigersønn, 3) Johan Jakobsen (f. 1888) fra Lyngen, kjøpte Grønlia tilbake 1926, og har senere vært eier; g. m. Inga Olsdtr. (f. 1893). Johan var først gift i 1916 med Ellen Lomås (f. 1890, død 1921). Eldste datter fra første ekteskap, Othilie,  og hennes mann, Sverre Olsen (f. 1911), kjøpte 1949 halve eien­dommen (bnr. 57, Nyeng).

 

(Kilde: Trygve Lysaker: Trondenes historie. Skånland herred).

 

 

 

Del denne siden:
Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p Google+

Skånland kommune

evenskjer303

Kommunevåpenet som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging.

Skulpturlandskap Nordland

evenskjer304

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas


Webløsning ©2011-2016 av Web Norge