header

Trøssemark

Vi skal her se på utviklinga frem til 1950-tallet!

 

Trøssemark hørte opprinnelig til gården Trøssen. Trøssemark omfatter hele det indre område av Trøssens utmark. Fra midt på 1800-tallet har skjedde det en omfattende bosetning her inne av samiske innflyttere, og markegården utgjør nå i areal mer enn halvparten av Trøssens gamle leiemål.

Nyrydningen i Trøssemark tok til noe senere enn på Lavangseidet lenger sør, og plassene her ble aldri skyldsatt særskilt. Da husmennene i tiden etter 1875 begynte å kjøpe den jorda de brukte, ble skylda til de nye brukene tatt av hovedgården.

Mens de som bosatte seg på Lavangseidet vandret inn fra svensk Lappmark via Ofoten, kom de fleste innflytterne til Tm. nordfra, vesentlig fra Grovfjorden og Krokmyrdalen. Men også de var opprinnelig svenske reinsamer.

Fra første stund av kom de til å sokne til Trondenes også i geistlig henseende, og grensen mellom Rødbergmark--Erikjord og Trøssemark ble like til 1911 sognegrense mot Ofoten. Inntil Skånland fikk sin egen kirke, ja ofte også senere, søkte likevel folket i Tm. til Evenes, når de skulle ha utført sine kirkelige handlinger.

Plikten for plassene til oppsitterne i Trøssen var vanlig 4 dagers arbeid. Ofte hadde deres jorddrotter noen reinsdyr, som husmennene gjette sammen med sine egne dyr, og plikten ble avgjort på det viset. Trøssekarene bemannet dessuten ofte fembøringene sine med husmenn, som rodde som halvlottskarer.

I 1875 var det 4 plasser i Trøssemark, og den samlede husdyrbestanden var mer enn dobbelt så stor som på hovedgården: 4 hester, 18 kyr, 56 sauer og 6 geiter. Derimot var det da nesten slutt på reinsdyrholdet. Rare en av plassfolkene oppga å ha 12 rein. Senere har nydyrkning og oppdeling foregått i raskt tempo.

I 1926 hadde markegården i alt 11 bruk og 2 plasser.

Plass I. 1) Lars Tomassen (f. 1804) fra Steinjord, er antakelig den aller første som bosatte seg fast i Trøssemark. Han giftet seg 1827 med Synnøve Nilsdtr. (f. 1805, d. 1853) fra Jukkasjärvi, og førte opp sine gammer der hvor skolen nå står i nedre Trøssemark, om lag 4 ½ km i luftlinje fra sjøen. Lars hadde tre døtre, men ingen av dem ble boende i Trøssemark. Etter at kona var død, oppga han derfor plassen til 2) Erik Johnsen (f. 1841, d. 1928), og tok kår hos ham. Erik var født i Drangen i Forsåmark, og kom til Kjønna i lag med faren, «Gammel-Jo». I 1869 ble han g. m. Anne Olsdtr. (f. 1834) fra Evenesmark, og bosatte seg her som husmann, men allerede 30. sept 1875 kjøpte han plassen for 120 spd. og ble den første selveieren blant samene i Trøssemark. Erik drev fiske og dyrket opp et ganske stort bruk. Han var også en av de siste som helt oppga reindriften. Eien­dommen ble 7. okt 1904 delt i tre like parter (bnr. 4, 6 og 7).

Bnr. 4, Trøssen. Erik beholdt selv hovedbruket til sin død. I 1939 gikk eiendommen over til hans sønnesønn, 3) Adolf Henriksen Fløystad (f. 1916), som gården til langt over midten av 1900-tallet..

Bnr. 6, Fløystad. 1) Henrik Olai Eriksen (f. 1876) overtok denne tredjeparten av farsbruket for 1150 kroner, og kjøpte senere dessuten en part av Sollia i Bømark. Henrik var g. m. Birgitte Anna Henriksdtr. (f. 1880) fra n. Boltås, og deres sønn, 2) Birger Henriksen (f. 1925), ble eier fra 1951.

Bnr. 7, Bjerkeli. 1) Olaus Johan Eriksen (f. 1870) fikk kjøpe den øvrige tredjeparten av faren for 500 kroner, og skaffet seg dessuten et bruk i Rødbergmark

(bnr. 23, Berglund), som han drev herfra. Hans kone, Hanna Marie Henriksdtr. (f. 1872), var en søster av svigerinnen ovenfor. Sønn, 2) Ekre Olaussen Bjerkeli (f. 1910 ), ble eier av bruket fra 1951.

Plass II-V. 1) Amund Johnsen (f. 1772, d. 1850), het en reinsame fra Krokmyrdalen i Astafjorden. Slekten hans var fra Sverige. og han ble g. 1813 m. Bodil (f. 1782). datter av Ole Nilsen Dondor på Husjord. De bodde først mange år i Krokmyrdalen, inntil Amund i 1832 fikk rydningsseddel på en plass i Trøssemark. Plassen ble kalt «Dalshaugen», noe som tyder på at den har ligget på åsryggen straks nord for Dalhaugen under Erikjord, og noe lenger inn i marka enn Lars Tomassens plass. Amund ble stamfar for en stor etterslekt i Trøsemark. Tre av hans barn bosatte seg her.

Plass II. 2) Nils Hansen (f. 1825) ble g. m. Amunds datter, Ane (f. 1815), og overtok halvparten av svigerfarens plass. Nils var sønn av en reinsame fra Vesterålen, Hans Knudsen, som hadde bosatt seg på øvre Boltås. Nils oppga reindriften, men la til gjengjeld større vekt på jordbruket, og deltok dessuten i fisket. I 1875 fødde han hest, 6 kyr, 20 sauer og 2 geiter på plassen sin. Etter Anes død, giftet Nils seg på nytt med Ane Pernille Andersdtr. (f. 1823), av Dondorslekten på Husjord. Tre av barna fra første ekteskap ble boende i Trøssemark (se også br.nr. 14 og 19). -

Bnr. 2, Nøysomhet. 3) Ole Andreas Nilsen (f. 1849) fortsatte som husmann på farens plass, og kjøpte jorda 10. juli 1885 av Nils Johansen Trøssen for 120 kroner. Han giftet seg 1876 med Johanna Kristine Olsdtr. (f. 1853) fra Husjord, og hadde mange barn. Ole drev bruket til sin død, men ved skifte etter ham var boet konkurs. Hans svigersønn, 4) Edvard Eriksen (f. 1864) fra Skavli, kjøpte eiendommen tilbake ved tvangsauksjon 1914 for 600 kroner, og brukte den senere. Edvard var g. m. Anne Olsdtr. To av deres sønner delte eiendommen 1932 (bnr. 2 og 21). 5) Andreas Eriksen (f. 1903), som overtok hovedbruket, ble også eier av Luneborg (se bnr. 9), da han ektet Kaspara Henriksen (f. 1913), enke etter Thomas Luneborg, og drev i mange år de to brukene sammen. Broren, Oskar Eriksen (f. 1911), fikk den utskilte halvparten, bnr. 21, Solheim, men da han senere flyttet til Planterhaug og kjøpte svigerforeldrenes jord der, overdro han Solheim til Henrik Olufsen (f. 1903) fra Erikjord.

B r. n r. 1 4, B akkejord. 1) Henrik Johan Olsen (f. 1843) fra Kvitfors, ryddet en plass i nærheten av Nils Hansen, og ble gift med hans datter, Maren (f. 1851). Henrik satt her som husmann og fisker til sin død. Datteren, 2) Inga Henriksen (f. 1884), kjøpte plassen 31. okt 1910 for 400 kroner, men da hun var ugift, solgte hun senere bruket til 3) Nils Andreas Dalhaug ( f. 1893) fra Erik jord.

B r. n r. 1 9, Vannli. En tredje av Nils Hansens barn, 1) Amund Nilsen (f. 1858), satte seg ned som rydningsmann ved lille Trøssevatn omkr. 1890. Han ble g. m. Ane Olsdtr. (f. 1866) fra svensk Lappmark, og levde av jordbruk, fiske og dagarbeid. Datteren, Karen (f. 1897), og hennes mann, 2) Ole Nilsen (f. 1888), overtok plassen. Ole var født i Herjangsmark, men ble oppfostret i Rødbergmark. Han kjøpte Vannli 2/5 1922 av Hans Andreassen Trøssen for 2500 kroner, og driver ennå bruket.

Plass III. 1) Johan Jakob Amundsen (f. 1824) kom med faren fra Krokmyrdalen og satte seg senere ned som husmann innenfor «Gammel-Amund»s leiemål. Han ble gift i Astafjord med Inger Rasmusdtr. (f. 1825), og var en meget driftig same. Han fortsatte reindriften — i 1865 oppga han å ha 21 dyr — men drev også fiske. og var den dyktigste jordbrukeren i Trøssemark. I 1875 fødde han hest, 10 storfe og 20 sauer. I bekken ovenfor Bjerkeli oppførte han kvern. For å få nok vatn, måtte han grave to bekker sammen til ett løp. Stedet hvor den vesle kvernhusgammen sto, kalles «Sauforsen». Tre av sønnene kjøpte plassen 3. okt 1904 av Nils Johansen Trøssen for tilsammen 1150 kroner, og delte den mellom seg (bnr. 8, 9 og 10).

Bnr. 8, Friborg. 2) John Andreas Johansen (f. 1865) ble eier av den parten som fikk navnet Friborg. Han var g. 1883 m. Inger Anna Pedersdtr. (f. 1859) fra Finnhaugen i Evenesmark, men hadde ingen barn. Bruket ble derfor 29. apr 1925 overdratt til Inger Annas brordatter, 3) Jenny Larsen fra Finnhaugen. Hun var ugift og flyttet senere til Trondheim. 4) Ole Johan Nilsen (f. 1897), en brorsønn av John Andreas, fra nabobruket Luneborg, har i de senere år drevet eiendommen.

Bnr. 9, Luneborg. Denne tredjeparten tilfalt 1) Nils Andreas Johansen (f. 1865). Hans kone, Elen Marie Pedersen (f. 1868), var en søster av Inger Anna ovenfor, og de hadde 6 barn. Nils drev fiske og gårdsbruk, men døde forholdsvis tidlig. Enken giftet seg på nytt med 2) Lars Mikkelsen fra Boltås, og de satt i mange år med bruket, inntil sønn fra første ekteskap, 3) Thomas Eberg Nilsen (f. 1903), ble eier 1936. Han døde imidlertid få år etter, og da enken, Kaspara Henriksen (f. 1913), ble gift på nytt med 4) Andreas Eriksen (f. 1903) på bruket Nøysomhet, ble disse to eiendommene slått sammen.

B nr. 10, Lundli. 1) Rasmus Andreas Johansen (f. 1863) overtok resten av farens plass. Han ble 1889 gift med en tredje søster fra Finnhaugen, Ane Marie Pedersdtr. (f. 1865), og levde av gårdsbruk og dagarbeid. To sønner delte bruket 1935 (bnr. 10 og 22). 2) Peder Rasmussen (f. 1897) eide og drev hovedbruket, mens Andreas Martin Rasmussen (f. 1902) overtok det utskilte Fredly. Andreas døde 1914, og hans enke, Nikoline Johansen fra Fjellkrok i Evenes, giftet seg på nytt med Lars Olai Kristiansen (f. 1888) fra Stunesmark. Han ble da driver av Fredly.

Plass IV. Øverst i Trøssemark, under Svartberget, satte 1) Ole Jonas Johansen (f. 1851) seg ned som rydningsmann i 1870-åra. Ole var den fjerde av Johan Jakobs sønner som bosatte seg i Trøssemark. Det var ikke bare uberørt mark her oppe da Ole gikk i gang med å rydde. En Ole Johnsen Dalhaug, sønn av «Konge-Jo», hadde bodd en del år på Ramnenga (Ronkagedde) under Ramnberget før han flyttet til Dalhaugen (se Erikjord). Ole Jonas Johansens første boplass kaltes Nordeng (Noertagedde). I 1880 kom et snøskred fra Svartberget og tok med seg en del av stuegammen og vedskjulet, og førte det om lag 150 m ned til elva. Ole måtte da forlate Nordeng og flytte ned til det stedet som nå heter Fjelldal. Allerede 26, okt 1882 fikk han utskilt plassen som eget bruk og kjøpte den av oppsitterne i Trøssen for 200 kroner. Senere kjøpte han dessuten til to mindre teiger , bnr. 15, Åkerhaugen, og bnr. 16, Fjelldal søndre). Ole var først g. m. Elen Andersdtr. (f. 1851) fra svensk Lappmark, og etter hennes død med Kristine Jonette Larsdtr. (f. 1868) fra plassen Reinåsdal i Bomark. Bruket ble delt 27. okt 1910 (bnr. 5 og 17).

Bnr. 5, Fjelldal. Ole drev ennå hovedbruket i mange år som fisker og bonde. Han hadde dessuten noen rein gående i Kongsvikdalen. I 1932 skjøtet han eiendommen over til sin stesønn, 2) Henrik Henriksen Fjelldal (f. 1899), som deretter eide og drev den; g. m. Agnes Nilsen (f. 1908) fra Gratangen.

Bnr. 17, Solhaug. Andreas Mikal Olsen (f. 1884), sønn fra Oles første ekteskap, overtok 1910 den utskilte parten. Han var g. I) m. Inga Andersdtr. fra Øyvatn, g. II) m. Ane Karoline Amundsdtr. (f. 1894) fra Vannli. Enken satt deretter med bruket.

Plass V, Kjønnmoen, ligger nordøstligst i øvre Trøssemark, om lag 6 km i luftlinje fra hovedgården og sjøen. 1) Ole Andreas Amundsen (f. 1817) var den tredje av «Gammel-Amund»s barn som slo seg ned i Trøssemark. Han giftet seg 1838 med Elen Eriksdtr. (f. 1818) fra Ballangsmark, og ble satt ned her oppe under fjellet som husmann på fellesskapets grunn. Ole drev vesentlig med rein i lag med broren. Johan Jakob. De gjette selv dyrene om sommeren, men om vinteren sendte de dem til slektninger i Sverige. Ole interesserte seg lite for jordbruket. En kan ennå se de store tilgrodde gjødselhaugene der fjøsgammen hans sto. Etter Elens død, giftet han seg på nytt med Susanna Hansdtr. (f. 1836) fra Jukkasiärvi, men levde i fattigslige kår. Sønnene, 2) John Andreas (f. 1864) og Elias Olsen (f. 1867), ble boende på farens plass. John giftet seg med Karoline Johnsdtr. (f. 1866) fra Blåfjell i Sandmark, og deres datter, 3) Inga Johnsen, satt ennå på 1950-tallet på plassen som husmann under bnr. 3, Trøssen. Elias var først g. m. to søstre, Karen og Ane Olsdtr fra Reinåsen, senere med Ane Andersdtr. (f. 1885) fra Øyvatn. Elias levde sine siste år på gamlehjem.

Disse to plassene er de eneste i Trøssemark som ikke ble selveier­bruk.

Bebyggelsen var i lang tid her bare gammer, mens denne hustypen ellers på markegården forsvant etter hvert.

 

(Kilde: Trygve Lysaker: Trondenes historie. Skånland herred.)

 

 

Trøssemark Idrettslag

 

Kvitfors IL ble stiftet i 1934. I 1945 ble navnet endret til Trøssemark IL. Laget drev med ski – langrenn og hopp. Hoppsporten var dårlig organisert, men i distriktet var det 4 hopp-bakker hvor det kunne hoppes 25-40 meter. Det var Eliasbakken i Trøssemark, Boltåstuva, Lomåsbakken i Kjønna og Langvassbakken på Kollan i Lilleskånlandsmarka. Som så mange andre mindre idrettslag, gikk også Trøssemark Il i oppløsning på slutten av 50-tallet.

 

 

Del denne siden:
Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p Google+

Skånland kommune

evenskjer303

Kommunevåpenet som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging.

Skulpturlandskap Nordland

evenskjer304

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas


Webløsning ©2011-2016 av Web Norge