Dødsulykka på Skjærran

Dødsulykka på Skjærran

Skånland fikk elektrisk kraft i 1920 gjennom Vågsfjord Kraftselskap. Drømmen om å få en annen form for belysning enn talgelys og oljelampe hadde da eksistert i noen år. Rundt år 1900 var det flere som eksperimenterte med acetylengassverk for å få gasslys. Harstad var i fremste rekke på dette området, men etter en større ulykke ved acetylengassanlegget i Farsund, ble planene om gassverk i Harstad lagt bort for godt. Også en lokal ulykke bidrog til skepsis overfor gassverk.

Handelsmann Tobias Lund på Evenskjer, "Skjærran", hadde satt i gang et mindre acetylengassanlegg for å få lys på handelsstedet nede på Skjærran. Mandag 10. februar 1913 fungerte alt som det skulle, men i åttetiden om kvelden sluknet lyset plutselig. Førstebetjenten på handelsstedet, Rafael Andreas Nilsen, f. 1862, gikk ut med en lykt for å se hva som var i veien med lyset. Med det samme han kom bort til lykten, kom en eksplosjon som var så voldsom at jorden rystet og en mengde vinduer ble knust.

Nilsen var hardt skadet, og det ble tilkalt lege fra Harstad. Han mente at Nilsen var så hardt skadet at han anså Nilsens stilling som ytterst betenkelig. Rafael Andreas Nilsen døde under transporten til Harstad sykehus om formiddagen tirsdag 11. februar. I følge kirkeboka hadde han store lidelser: "Omkom ved Gasexplotion v/Acetylenverket paa Evenskjær - levede ca 15 Timer under megen Lidelse."

Rafael Andreas Nilsen var født i 1862, sønn av Nils Mikal Rasmussen (ca. 1821) og Inger M. Mikkelsdtr (ca 1824). De bodde på br.nr. 5 Sletta, i Kleiven, på den gården Agnar Pettersen (f. 1900) senere overtok. Nils Rasmussen hadde 5 barn: Rasmus Nilsen (ca. 1850), Johan Nilsen (ca 1855), Mikal Nilsen (ca 1859), Rafael Andreas Nilsen (1862) og Emilie Nicoline Nilsdatter (1864). Det er mulig de fikk flere barn etter 1865. Eldste sønn, Rasmus, overtok gården.

På br.nr. 39, Skånland store, Solheim, hadde det opp gjennom årene vært flere eiere. Denne gården lå helt opp til skolen på Skånland. Ole Kristian Strøm fra Kvæfjord kjøpte br.nr. 39 i 1896 og drev gården i ca 10 år. Ca. 1906 kjøpte Rafael Andreas Nilsen fra br.nr. 5 Solheim. Han hadde giftet seg med Lava Nilsdtr (f. 1877) fra Åkerøy. De fikk tre jenter, de to yngste var tvillinger. Etter at Rafael døde ved gasseksplosjonen i 1913, drev hans enke, Lava, gården i mange år. I 1938 overtok eldste datter Nanna og hennes mann, Olaf Åsli fra Hamarøy. I dag drives gården av ett av Rafael Nilsens barnebarn.

evenskjer12

Under ser vi Skånland skole og gården til Rafael Andreas Nilsen midt i bildet, den Olaf Åsli senere overtok.

Del denne siden:

Tjeldsund kommune

Tjeldsund2020hvitbakgrunn 400x307

Den nye kommunen heter Tjeldsund kommune og kommunenummeret er 5412. Kommunen tilhører Troms og Finnmark fylke.

Kommunen har et areal på ca. 814 km2 og har vokst til å bli 4300 innbyggere.

Visjonen vår er: Sammen bygger vi livskraftige samfunn som fremmer vekst, opplevelser og folkehelse

Til venstre det gamle kommunevåpnet for Skånland kommune som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging. Til høyre den nye Tjeldsund kommunes våpen, blått Antoniuskors på blå bunn.

Skulpturlandskap Nordland

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas

Dødsulykke på Skjærran