Skånland meieri

I Trondens kommune hadde såvel nordbygda som sørbygda fått sine meierier. Hva med den delen av kommunen som ligger på fastlandet? Joda, alt i 1893 tok handelsmann H. O. Lund, Evenskjer kontakt med meieriassistent Ole N. Nordmo med anmodning om sakkyndig hjelp med tanke på et meieri for dette området. I brev av 20. januar 1893 fra Nordmo til Lund heter det bl.a.: "Hoslagt sendes forslag til statuter for mejerier samt et spesificeret overslag over det viktigste inventar til et mejeri som der kan blive på Skånland, hvis der blir indtegnet ca. 300 kjør." "Det viktigste inventar " var kost­nadsregnet til kr 4.080,—. Senere utarbeidet Nordmo tegninger til meieribygg og planer for utbyggingen, og i 1899 var man kommet så langt at man hadde søkt om og fått garanti av kommunen for bygge­lån.

 

 

Den nødvendige tilslutning av melkeprodusenter og kyr var sikret, men veinettet var ikke i den forfatning at det var mulig å få frem til et meieri de kvanta melk som var nødvendig for drift. Planene måtte derfor skrinlegges, og først i 1923 kunne saken igjen tas opp for realisering. Men også bøndene i dette området ønsket å bli av med sitt melkeoverskudd, og i løpet av årene 1903-07 ble det opprettet ikke mindre enn 5 smørlag som frem til 1. verdenskrig kom til å bety ikke så rent lite for melkeprodusentene. Men da var det stort sett slutt på smørlag svi rk s om heten.

I et brev fra Jakob Hamstad til Kristoffer Korneliussen i 1953 heter det at det i 1919 ble opprettet samlestasjon for melk på Breistrand under ledelse av T. Rafaelsen. Første året ble melken levert til Narvik til et utsalg der. Året etter begynte man leveranse til Harstad Meieri med egen båt som var anskaffet til formålet. Men allerede i 1921 var det slutt på denne ordningen. Dette stemmer dårlig med styreprotokollen for Harstad Meieri, hvor det heter, 24.07.20: "Paa grund av den store melkemengde som nu leveres til meieriet daglig, kan ingen melk modtages fra Sør-Lavangen." 13.05.21: "Skrivelse fra Breistrand melkeforening om leveranse av melk. Enstem­mig beslutning: For tiden kan man ikke motta nogen melk, og det er av den grund at avsætningsforholdene og pengeforholdene ikke tillater det." Og 12.02.22: "Angaaende leveranse fra Sør-Lavangen besluttedes enstemmig at man for tiden ikke kan ta imot melk fra disse leverandører." Ellers kan nevnes at såvel O. J. Tande, Sand­strand som Brede Heide, Tovik på vegne av leverandørene i området i 1915 søkte om å få levere melk til Harstad Meieri, men "paa grund av liden plads og høie kulpriser finner man for tiden ikke å kunde ta imod nye leverandører."

I 1923 fant så Sør-Trondenes Bondelag tiden inne for å ta opp saken om eget meieri igjen. Veinettet var nå så godt utbygd at dette ikke lenger var noen hindring for etablering av et meieri. Etter det nødvendige forarbeid ble konstituerende møte holdt 9. mai 1923, hvor det ble vedtatt å starte et andelsmeieri med meieribygg på Evenskjer. Selskapet fikk navnet Sør-Trondenes Meieri, et navn det beholdt til 1927, da det ble omdøpt til Skånland Meieri, idet Skånland ble utskilt som egen kommune fra gamle Trondenes kommune året før. Som første styre ble valgt A. Kaspersen, O. Stensland, P. Pettersen, A. Lomaas og Kristoffer Korneliussen, med sistnevnte som formann, og det var styret som hadde ansvaret for utbygging og finansiering. Nytt meieri sto ferdig og ble tatt i bruk 16.06.24. Driften av meieriet ble satt bort til forpakting, og som forpakter ble Hans Vægger antatt. Ved starten var det tegnet 306 andeler fordelt på 143 andelshavere.

Første hele driftsår, 1925, ble det innveid vel 550.000 kg melk som i middel ble betalt med 22,15 øre/kg. Etter forholdene tydet dette på en god oppslutning fra leverandørenes side. Den generelle økono­miske krisen som også vårt land var inne i, skapte også problemer for meieriene, og melkeprisen falt året etter til i middel 15,11 øre, og den fortsatte å falle både på grunn av krisen og svikt i melkeleveransen. I 1932 var leveransen nede i under halvparten av hva den var i 1925, 270.000 kg, og utbetalingsprisen 8,66 øre. Med så beskjeden melke­mengde fant ikke Vægger å kunne fortsette forpaktningen, som ble sagt opp fra 1. juli 1933. Situasjonen for meieriet var i høyeste grad prekær, og i en uttalelse peker meierikonsulent Rusten på at "liten vilje hos mange medlemmer til å opfylle sine leveranseplikter" var envesentlig årsak til situasjonen. Driftskapital eiet selskapet ikke, da alt som var inntrukket på andele og melkeleveranse gjennem årene i sin helhet var gått til avbetaling av gjeld, og hva verre var, forpakteren eiet alt av nødvendige redskaper, inventar og en del maskiner. det var fristende og sterkt på tale å opgi hele meieridriften og la kreditorene overta verdiene. Men "Når nøden er størst er hjelpen nærmest."

Herredskasserer Tonning Larsen lot seg overtale til å ta på seg jobben som bestyrer ved meieriet, og han tiltrådte fra I. juli 1933. Ved siden av at han personlig deltok i refinansieringen av meieriet med et lån på kr 7.000,—, maktet han å få et konverteringslån gjennom Landbruksdepartementet i Lånefondet for nødlidende meierier på kr 24.000,—.

 

Ansatte ved Skånland Meieri ca 1930: Foran fra v.: Petra Nyrud, Korgen, Hulda Kristoffersen, Myklebostad, Marthea Bårdseth, Moelv, Gudrun Nilsen Steinsland. Bakfra v.: ukjent, Fridtjof Killie, ukjent, John Andersen, Liland.. En av de ukjente het visstok Sørgård og var fra Målselv

Nå kunne man puste lettet, alt så relativt lyst ut, og driften gikk bra et par år. I november 1933 meldte distriktslegen om tilfeller av paratyfus i leverandørdistriktet og beordret meieriet stengt. Dessuten ble meieriets lager av ost, 14.680 kg gouda og 710 kg Blandet Geitost 30 til en verdi av kr 19.936,— beordret kondemnert. Driftsstansen varte i 2 måneder. Etter søknad fikk meieriet et midlertidig driftslån fra Landsbruks­departementet på kr 20.000,— og et bidrag fra Lånefondet for meieriet på kr 12.500,—. Det var en lykke for meieriet i disse vanskelige årene å ha en person som Tonning Larsen å støtte seg til.

Etterat meieriet selv overtok driften, og konjunkturene igjen bedret seg, økte melkeleveransen raskt og passerte i 1938 og 1939 1 mill. kg. I likhet med alle andre meieriet gikk leveransen sterkt tilbake under krigen og var i 1945 nede på 320.000 kg. Fra da av gikk det igjen fremover med leveransen, som i siste driftsår, før sammenslut­ningen med Harstad Meieri passerte 2 mill. kg.

En av leverandørene gjennom mange år, lærer og ordfører Herleif Grøneng, med Nordlandsku.

Fra starten av var meieriet utstyrt med ysteri og produserte i vesentlig grad gouda og blandet geitmysost. Ellers tok man sikte på å få solgt mest mulig melk og fløte til konsum, mens overskuddsfløten ble nyttet til smør. Forholdene under krigen fortonet seg vel stort sett som for de fleste meierier, men med vedfyring i meieriet og gass­generator på bilene kunne man holde driften gående med de stadig synkende melkemengder. Manglende behov og muligheter for inves­teringer i meieriet førte til en betydelig romsligere økonomi enn man hadde vært vant med, slik at styret i mars 1943 gjorde vedtak om at en finner det uforsvarlig å ha så mange penger liggende død, slik at lånet i Bygdemagasinfondet innfries i sin helhet ved første forfalls­dag.

Når det gjelder det samfunnsmessige ansvar meieriets ledelse mente å ha overfor Skånland kommune, så kom dette tydelig til uttrykk bl.a. i at det ble gitt et lån til Trondenes Kraftverk for utbygging av transformator og kabelnett på Evenskjer i 1952, og ved at meieriet påtok seg finansiering og bygging av veterinærbolig i kommunen i 1953.

Skånland meieri brenner 1971. Damen ved siden av bilen i forgrunnen er Hildur Berteussen.

Som nevnt økte melketilførslene relativt raskt etter krigen, men med det krav til teknisk standard på bygg og maskiner som etter hvert meldte seg, ble det snart klart at det ville bli for kostbart for meieriet å følge denne utvikling. Dette førte til at meieriet i første omgang fikk avtale med Harstad Meieri om kjerning av overskuddsfløten i stedet for å gå til anskaffelse av nytt kjerneutstyr. I 1957 tok Melkesentralen og statskonsulenten i fellesskap opp spørsmålet om en sammenslutning med Harstad Meieri. Det tok sin tid å modne saken, men etter at saken i 1962/63 var blitt utredet av et utvalg, og styrene i de to meierier sammen hadde diskutert utvalgets forslag til sammenslutning, ble en i ekstraordinært årsmøte 19.04.63 enige og sammenslutning ble vedtatt med 176 mot 29 stemmer. Ved 2. gangs behandling i årsmøte 08.06.63 ble forslaget til sammenslutning vedtatt med 103 mot 20 stemmer. Sammenslutningen ble vedtatt gjort gjeldende fra I. januar 1964, fra hvilket tids­punkt Skånland Meieri opphørte.