header

isaksen

Albert Isaksen fra Sandstrand ble den første ordføreren i Skånland kommune etter utskillelsen fra Trondenes i 1926. Han het egentlig Sakarias Albert Isaksen, men han brukte Albert som fornavn til vanlig. Han var født i 1876 og var sønn av Berit Olsdatter fra Berg utenfor Harstad (f. 1810) og Isak Molderup Andersen (f. 1813, død 1883). Albert Isaksen var ordfører i mer enn 20 år i den vanskelige tiden etter at Skånland ble egen kommune. Ved siden av gårdsbruket drev han også fiske ved siden av og ble omtalt som fremragende dyktig. Hans sønn Sigvart Isaksen (f. 1907) overtok bruket i 1946.

 

Ordfører:

1926 - 1940

1945 - 1945

 

 

 

 

 

tlarsen

Tonning Larsen fra Lille-Skånland ble ordfører en kort periode i 1945. Han var født på Nord-Steinsland som sønn av Peder Simon Larsen (f. 1857) Emilie Torbergsdatter fra Lille-Skånland (f. 1860). Tonning Larsen ble født i 1897, og 1. september 1923 flyttet han til Lille-Skånland hvor han overtok onkelens bruk.

På grunn av sin innsats i det offentlige liv og i Norges Bondelag skapte Tonning Larsen seg et aktet navn langt utover kommunens grenser. Som nevnt annet sted var han bestyrer av Skånland Meieri, han var medlem og formann i Skånland jordstyre i mange år, var med og starte Nord-Norges Salgslag i Harstad hvor han også var formann i en periode. Han var gift med Borghild Jevningen fra Bardu.

Tonning Larsen var ordfører da kronprins Olav reiste rundt på sin inspeksjonsreise sommeren 1945. 24. juli 1945 besøkte kronprinsen Evenskjer. Det var mer enn 2500 mennesker til stede, og Tonning Larsen holdt en vakker tale for kronprinsen. De som var til stede hevdet at de aldri hadde hørt en så glimrende tale, og et ukeblad omtalte senere Tonning Larsens tale som en av de beste talene kronprinsen fikk høre på reisen

 

Ordfører:

1945 - 1945

 

mathisen

Robert Mathisen fra Steinsland ble ordfører etter Tonning Larsen. Han var født i 1896 og var sønn av Mathis Kristoffersen (f. 1866) fra Steinsland og Regine Pedersdatter (f. 1870) fra Tennevik. Både Mathis Kristoffersen og hans far Kristoffer Nilsen (f. 1838) i Alstadhaug arbeidet på Ofotbanen under anleggstiden på 1890-tallet. Robert Mathisen var gift to ganger, først med Sofie Marthinussen fra Gausvik, og deretter med Elfrida Dreyer fra Hårvik.

 

Ordfører:

1946 - 1947

 

 

 

 

 

 

 

 

svendsen

Martin Svendsen var fra Vesterålen og han flyttet til Steinsland da han giftet seg med Mette Normann (f, 1892). Mette var datter til Kristoffer Normann på Steinsland, og dermed var den kjente eventyrforfatteren Regine Normann tante til Mette.

Foruten å drive gården på Steinsland var MMartin Svendsen skipper på Tjeldsundferga fra starten i 1930 og i mange år fremover.

 

Ordfører:

1948 - 1958

 

 

 

 

 

 

 

 

 

sisaksen

Sigvart Isaksen, Sandstrand, var sønn av Skånlands første ordfører Albert Isaksen. Han var født i1907 og overtok hjemgården i 1946.

 

Ordfører:

1958 - 1959

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

groneng

Herleif Grøneng fra gården Store Skånland ble født i 1906. Han var sønn av Andreas Hartvigsen (f. 1877) og Amalie Bendikte Olsdatter (f. 1872) fra ytre Bjørnerå. Amalie virket som jordmor i Skånland i 40 år. Herleif Grøneng var lærer på Skånland i mange år, og vi viser til nærmere omtale under Skånland skole.

 

Ordfører:

1960 - 1963

1968 - 1975

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ellefsen

Peder Ellefsen ble den første ordføreren i den nye "storkommunen". Fra 1. januar 1964 ble Skånland og Astafjord slått sammen til en kommune som fikk navnet Skånland. Han var født på Grov i 1895 og var sønn av Eilev Strøm og Pernille Olsdatter. Peder Ellefsen var gift med Astrid Antonsdatter Haugjord (f. 1895).

Peder Ellefsen var ordfører i Astafjord 1946-1963.

 

Ordfører:

1964 - 1967

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

olsen

Aage Olsen fra Lille-Skånland.

 

Ordfører:

1976 - 1979

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

nilsen

Odd Nilssen fra Sandstrand.

 

Ordfører:

1980 - 1991

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

brox

Håkon Walter Brox

  

Ordfører:

1992 - 1997

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

fjordbakk

Terje Fjordbakk

  

Ordfører:

1997 - 2002

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ordførere i Trondenes 1838 - 1926

Skånland hørte under Trondenes kommune helt frem til 1926. I denne perioden var følgende ordførere

1838 – 1840: Nicolai Normann, Elgsnes – Varaordfører: Ellef Pedersen, Gangsås

1840 - 1844: Johan Conrad Müller, prost, Trondenes – Varaordfører: Seminarbestyrer Alsing

1844 - 1845: ? Qvale, lege – Varaordfører: Handelsmann Vold

1845 - 1848: ? Vold, handelsmann, Furuhavn – Varaordfører: Chr. Christiansen, Sandtorv

1848 - 1853: Ove Høegh, lege – Varaordfører: Andreas Stoltenberg, Årnes

1853 - 1862: Andreas Vincent Stoltenberg, Årnes – Varaordfører: Johan Kildal, Breivik

1863 - 1866: Johan Kildal, Breivik – Varaordfører: C. A. Schelderup og Chr. Normann, Røkenes

1867 - 1870: Lars Mikal Hansen, gårdbruker, Kulseng – Varaordfører: Chr. Normann, Røkenes

1871 - 1874: ? Haugan, handelsmann, Furuhavn – Varaordfører: Lars Mikal Hansen, Kulseng

1875 - 1882: Lars M. Hansen, gårdbruker, Kulseng – Varaordf.: Chr. Normann (6 år) og Rikard Kaarbø (2 år)

1883 - 1901: Rikard Kaarbø, handelsmann, Harstad – Varaordførere: Hans Fredrik Giæver (2 år),

                    Job Thode Holst (4 år), Elias Hoel, Vika (8 år), B. Heide, Tovik (2 år), Hans Mikkelborg, Tovik (2 år)

1901 - 1913: Karl Andreas Hanssen, høyesterettsadvokat – Varaordfører: Hans Mikkelborg, Tovik

1914 - 1922: Hans Christan Mikkelborg, Tovik – Varaordfører: ?

1923 - 1925: Peder C. Pedersen, handelsmann, Kilbotn – Varaordfører: ?

Del denne siden:
Del p Facebook Del p Twitter Del p LinkedIn Del p Google+

Skånland kommune

evenskjer303

Kommunevåpenet som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging.

Skulpturlandskap Nordland

evenskjer304

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas


Webløsning ©2011-2016 av Web Norge