header

Elvemo startet høsten 1960 som statlig spesialskole for barn og ungdom med lærevansker. Elevene ble rekruttert fra Nordland, Troms og Finnmark. Skolen hadde to bygninger, og der bodde både elever og lærere. I 1964 ble sentralbygget med klasserom, kontor, storkjøkken og vaskeri bygd. Samtidig flyttet administrasjonen og personalet ut av internatene, slik at det ble plass til flere elever. Skolen kunne nå romme om lag 90 elever. I tiden 1970-76 var det på det meste 85 elever og 90 ansatte.

Som følge av integrering av elever med lærevansker i vanlig skole, gikk elevtallet drastisk ned mot slutten av 1970-tallet. Dette førte til debatt om framtida for Elvemo skole. Debatten startet for alvor i 1979, og i 1981 satte skoledirektøren i Troms ned en arbeidsgruppe for å "vurdere framtidig arbeidsform ved Elvemo skole". Gruppa konkluderte med at Elvemo burde omformes til skole for elever med atferdsvansker. I desember 1982 ga Kirke- og undervisningsdepartementet godkjenning til en slik omstrukturering.

evenskjer220

Høsten 1983 startet Elvemo som en ny skoletype og med en ny elevkategori. Omorganiseringen av Elvemo var ikke uten problemer. Mye var fortsatt uklart. Rett nok var det enighet om at Elvemo skulle være en liten institusjon - 60-årenes sentralisering var definitivt forlatt. Men den faglige utformingen av institusjonen var ikke ferdig, selv om det allerede forelå en del tanker om en framtidig regionalisering av tilbudet til ungdom. Folk i lokal- miljøet - de framtidige brukere - var heller ikke rede til å bruke Elvemo som skole for barn og ungdom med atferdsvansker.

For å komme videre ble det i 1984 lansert en idé om å sette i gang et prosjekt som kunne konsentrere arbeidet med utvikling av skolen, herunder også å finne fram til samarbeidsformer med beslektet hjelpeapparat i fylket. Prosjektet ble vedtatt av styret 19. desember 1984, og skoledirektøren i Troms nedsatte en prosjektgruppe til å lede arbeidet. Gruppa besto av representanter for de ansatte og styret ved Elvemo, skoledirektøren i Troms, fylkeshelsessjefen, PPT-tjenesten i Sør-Troms og barne- og ungdomspsykiatrien i Harstad. Prosjektgruppa avsluttet arbeidet sitt høsten 1987.

Troms fylkeskommune stilte seg positiv til at Elvemo skulle innpasses i det øvrige hjelpeapparat i fylket, og gikk under visse forutsetninger inn for et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen og skolen. Kravene fra Troms fylkeskommune, samt stortingsmelding høsten 1987 om nedlegging/eventuelt overføring av statlige spesialskoler til fylkeskommunen, ga styret retningslinjer for det videre arbeidet. Det ble nedsatt en ny prosjektgruppe med representanter for styret og de ansatte ved Elvemo, skoledirektøren i Troms, PPT og fylkeshelsesjefen.

Parallelt med utredningene om Elvemos framtid foregikk det en etappevis reduksjon av arbeidsstokken. I 1982 ble atten ansatte oppsagt, i 1985 seks og i 1986 ytterligere åtte. I 1991 vedtok Stortinget at en del av statens spesialskoler enten skulle overføres til fylkeskommunene eller legges ned. Elvemo skole var en av disse skolene. Da Troms fylke ikke var interessert i å overta Elvemo, falt grunnlaget for videre drift bort, og 1. august 1992 ble Elvemo skole nedlagt.

Del denne siden:
Del på Facebook Del på Twitter Del på LinkedIn Del på Google+

Tjeldsund kommune

Tjeldsund2020hvitbakgrunn 400x307

Den nye kommunen heter Tjeldsund kommune og kommunenummeret er  5412. Kommunen tilhører Troms og Finnmark fylke.

Kommunen har et areal på ca. 814 km2 og har vokst til å bli 4300 innbyggere.

Visjonen vÃ¥r er: Sammen bygger vi livskraftige samfunn som fremmer vekst, opplevelser og folkehelse

Til venstre det gamle kommunevåpnet for Skånland kommune som er utformet av Arvid Sveen (godkjent 1988) har en svart navar mot en gul bakgrunn; illustrerer båtbygging. Til høyre den nye Tjeldsund kommunes våpen, blått Antoniuskors på blå bunn.

Skulpturlandskap Nordland

evenskjer304

Skånland er den eneste kommunen i Troms som er med på Skulpturlandskap Nordland.

Skulpturen Syv magiske punkter ligger på en liten halvøy i Brattebergan,vendt mot stedet hvor midnattssolen kan sees full av magisk strålekraft i løpet av sommermånedene. Sirkelen som gir skulpturen dens ytre form er som en gjenspeiling eller skygge av selve solskiven. Mens den ytre sirkelen forteller om solen, minner de intrikate mønstrene inni sirkelen f.eks. om naturformene i landskapet rundt. De forteller også noe om hvordan symboler har sin opprinnelse i naturens former. Den scenen som oppstår får et rituelt aspekt.
Skulpturen er også preget av det glødende røde jernet, og hvordan det hele forandrer seg med årstidene.

Kunstner er den finske kunstneren Martti Aihas


Webløsning ©2011-2016 av Web Norge